Rapporten er skrevet i et enkelt språk og er lett å lese, den gir et godt innblikk i hva som skjer i de ulike tilbudene om norsktrening, med de forbeholdene som er nødvendige.
Hele ideen bak norsktreningstiltakene er at de skal gjennomføres på frivillig basis. Det vil si av frivillige organisasjoner med hjelp av frivillige norsktrenere som skal bidra til innvandreres norskkunnskap på en uformell måte. Det formelle får de via skoleverket altså voksenopplæringen. Det er, og skal være, forskjell på norsktrening og norskopplæring.
Hvorfor skal så IMDI være interessert i noe som frivillige organisasjoner gjør med hjelp av frivillig mannskap? Annet enn å bifalle? For det er jo gratis for deltakerne, og de frivillige norsktrenerne får ikke betalt. Det er nok fordi IMDI, kommuner og andre som er med og finansierer det som måtte koste noe, som lokaler, servering, administrativt ansvarlige, markedsføring osv. og trenger bekreftelse på at midlene benyttes på en god måte.
Rapporten framstiller tiltakene som positive og bra for deltakerne, men ser en del svakheter og kommer med gode og nyttige anbefalinger ut fra analysen Proba har gjennomført.
Viktig å merke seg er at disse frivillige tilbudene har en tydelig og viktig tilleggsdimensjon målt mot de mer skolske tiltakene. De er sosiale, inkluderende, varierte og gir mulighet for å bygge nettverk og få norske bekjentskaper. De er uten stress og læringsmål. Norsktreningen er et hyggelig treffsted.
Kunnskapsdepartementet presiserer at treningen skal baseres på frivillige trenere som ikke mottar lønn. Der ligger det en stor utfordring. Den går ikke på lønnsspørsmålet, men på hva det innebærer å gjøre noe gratis. Det er en fin tanke og mange vil gjerne bidra og være til nytte. Frivillige fungerer best i en trygg og inkluderende sammenheng med god oppfølging.
Slik vi leser rapporten, blir det mye tilfeldigheter, lite opplæring og veiledning, litt mye prøve- og feilmetodikk. Mange frivillige må greie seg selv med de utfordringene det er å møte nye mennesker som sterkt ønsker både å lære og finne venner, få til livet sitt. I tillegg har mange sterke opplevelser bak seg. Noen få, store, ressurssterke organisasjoner har introduksjonsopplegg for de frivillige og driver noe oppfølging og veiledning.
Men det kommer fram i rapporten at mange av de frivillige sliter med å variere samtalene, finne gode hjelpemidler, vite hvordan de skal takle vanskelige situasjoner og føle trygghet i sin frivillige innsats. Mange opplever å bli kastet ut i det, gjøre mer praktiske ting enn de er forberedt på og at mye er uforutsigbart. Ofte mangler organisasjonene frivillige folk. Hva kan det skyldes når ideen er så god og det er en ideell «gi og få» situasjon?
En tydelig årsak er det vi som har verv og ansvar i frivillige organisasjoner og har et frivillig engasjement, ofte opplever at midler ofte er prosjektorientert, det trengs søker- og gjennomføringskompetanse, ofte kuttes midlene og det tar lang tid å vurdere søkerne. Likevel ligger det implisitt et krav om å få til det som det er søkt om. Rapporteringen er tung og ansvarskrevende.
Det ligger liksom en takknemlighetsaura rundt de midlene frivillige organisasjoner mottar. Det er ikke tvil om at frivilligheten settes pris på i omtaler, og interessen for å bruke frivillige går ganske langt inn i offentlige kroker og kriker, der den også egentlig ikke skal være.
Denne gode og nyttige rapporten om frivillige og norsktrening, sier oss at frivillige er en kjemperessurs og må få respekt deretter. Det betyr at selve treningen, samværet med deltakerne kan være gratis, men ikke introduksjonsopplegg, oppfølging, samtaleveiledning, metodeveiledning og tilrettelegging. Mange dyktige, idealistiske, frivillige organisasjoner lever mye fra «hånd til munn», men de vet godt hva kvalitet er, og de vet at kvalitet også har sin pris.
Opplegget er gratis for deltakerne, norsktrenerne mottar ikke lønn, men hva med kvaliteten, kan og bør den være gratis?
Vi regner med at IMDI og andre offentlige bidragsytere fortsatt ønsker frivillig norsktrening. Rapporten kommer med gode anbefalinger ut fra det forskerne opplevde i kommunikasjonen med det konglomeratet av tilbud, frivillige og deltakere. Alt i alt er det gode og nyttige tiltak som deltakerne mener er viktige for dem.
Vårt råd som godt involvert i frivilligheten, er:
- husk frivillighet er ikke helt gratis,
- den trenger respekt, anerkjennelse, omsorg, forutsigbarhet, raushet, inkludering og tillit,
- og det er verdt noen kroner
Oppsummert ser norsktreningstilbudene ut til å hovedsakelig nå frem til personer med skolebakgrunn, som har tilegnet seg læringsstrategier, og som til en viss grad kan nyttiggjøre seg norskundervisning i form av kurs eller egne studier. Videre når norsktreningen personer som har ressurser til å finne frem til og benytte seg av gratistilbudene ulike frivillige organisasjoner tilbyr.
Les mer om rapporten Evaluering av norsktrening i regi av frivillige organisasjoner