Tretti frivillige, ansatte og studieledere fra medlemsorganisasjoner møtte opp til Studieforum som Funkis inviterer til to ganger i året. Formålet er å informere om satsingsområder og utviklingsprosjekter, skape en arena der medlemmer kan hente inspirasjon og idéer til eget studiearbeid og utveksle erfaringer med andre organisasjoner. Integrering var tema for årets første samling der Frivillighet Norge var hentet inn for å gi råd og inspirere.
Aktivitetsåret 2016 viser vekst og rekordoppslutning på kurs i fjor. 151 787 kurstimer ble avviklet i 6992 kurs med totalt 54 654 deltakere. Kursene har i snitt 7-8 deltakere, mens gjennomsnittskurset er på 22 timer. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Norges Blindeforbund og Revmatikerforbund er de som har rapportert størst opplæringsaktivitet.
Apper og snutter i Nettforum
Gjennom Funkis stud-app utvikler de fremtidens nettkurs og informasjonsmodell basert på mobil læring og nano-, eller mikrolæring. Prosjektet har fått støtte fra Extrastiftelsen, og flere nye apper er på vei. De har også satt sammen en teknologisk plattform som medlemmer kan bruke for å lage egne og felles kursmaler, apper og videosnutter til rekruttering, motivasjonsarbeid og små fristelser på hva kurs kan inneholde. Deltakerne spleiser på kostnadene med en beskjeden årlig sum, og møtes jevnlig i nettforum. Her lærer de hvordan å bruke enkle digitale verktøy, de jobber sammen, deler idéer og får veiledning i sine prosjekter.
- Jeg var helt blank og knota litt i begynnelsen, men nå har jeg laget egne videoer, forteller Marianne Lande-Sudall i Diabetesforbundet. Det samme har ADHD Norge. Begge har produsert små videosnutter for å mobilisere likepersoner og formidle hva rollen rollen som likeperson går ut på. Se i bunnen av denne siden. Det er det viktig med godt pedagogisk design av innholdet, og Marianne forteller om veldig gode innspill og idéer fra andre deltakere i Nettforum.
Forumet har gjort nettundervisning tilgjengelig for mange, og Funkis har utfordret sin partner Norsk Nettskole til å lage en bedre tilrettelagt læringsplattform også for sine kurs. Den krevende øvelsen ‘universell utforming’ er gjennomført i alt digitalt fra Funkis.
- Teleslynga fungerer ikke!
Hvem har ikke bitt negler over PCer, kabler og prosjektorer som streiker når møtedeltakerne sitter som tente lys i salen? I Funkis-fora møtes medlemmer med særlige behov, og det byr på ekstra utfordringer, - også av teknisk karakter. Denne gangen var det teleslyngen som ikke fungerte.
Tilrettelegging er en stor sak for studieforbundet, og en forutsetning for at medlemmer skal kunne delta i kursaktiviteter. Mange kurs krever mye tilpasning og rigging for å gjøre dem tilgjengelige for alle. Som med teleslyngen samler Funkis kunnskap fra medlemsorganisasjonene og finner gode løsninger sammen med kursdeltakere og medlemmer. Hver enkelt organisasjon har beskrevet sine generelle og særskilte tilretteleggingsbehov, og denne kompetansen er samlet og formidlet videre. Slik er Funkis blitt en spydspiss for tilrettelagt opplæring både i Norge og internasjonalt.
- Tilretteleggingstilskuddet skal brukes på særlig kostbare kurs. Hvilke forhold er det som gjør mange av kursene kostbare?
- Noen trenger lite tilrettelegging, kanskje bare litt kortere økter og flere pauser. Hørselshemmede med godt høreapparat trenger ikke lave terskler, heis eller tolk. Men mange av våre medlemmer trenger spesielle tilpasninger langt utover hva matallergier krever, og det fører for eksempel at vi ofte kan bli henvist til å legge kurs på hoteller i øvre prisklasse, forklarer generalsekretær Marianne Ween i FUNKIS.
Trening i vann kan alle drive med, men reumatikere trenger varmt vann og instruktør som vet hva du kan gjøre, og hvordan. – Noen ganger må vi holde kurs for bare én deltaker. Du kan ikke kjøre samme førerhundkurs for hele Sogn og Fjordane. Hva tror du skjer hvis hundene har lært veien til posthuset i Florø når de kommer hjem til Førde? spør hun.
- Dere har flere store og sterke medlemsorganisasjoner, hvilke utfordringer fører det med seg?
- De sterkeste har midler til egen opplæring, mens de mindre krever mer støtte. Vi må derfor lytte like mye til små og store. Alle er jo viktigst i egne øyne.
- Hvordan blir dere enige om felles mål og prioriteringer?
- Opplæring ikke det området der det er politisk uenighet mellom særorganisasjonene, og det forenkler samarbeidet. Vi har en klar felles holdning på årsmøter, – støtten skal fordeles etter aktivitet, ikke etter antall medlemmer i organisasjonen. Vi har svært kompetente styrer og tillitsvalgte. Fordelen med de store er at de er ressurssterke og bidrar med mye erfaring og kompetanse til de mindre medlemmene i arbeidsgruppene våre.
- Dere har vokst de siste årene. Hva gjør dere for å introdusere nye medlemsorganisasjoner til studieplaner, tilretteleggingsmidler og rapportering?
- Vi kaller inn nye medlemmer til halvsagsseminar og gir dem en startpakke. I en ny-giv-satsing gjør vi det samme overfor inaktive medlemmer, forteller rådgiver Tove Eriksen.
Søknader om kurstilskudd går stort sett gjennom Kursadmin, det samme gjelder rapportering. – Nesten alle fikser Kursadmin hos oss. Det er gjort en god jobb for å inkludere veiledning i systemet som nå har universell utforming og høy brukervennlighet. Tilrettelegging av Kursadmin skjedde i et samarbeid mellom Extrastiftelsen og seks organisasjoner, opplyser Marianne.
Nasjonal strategi
- Norge har fått en nasjonal kompetansepolitisk strategi. Hvilken rolle har Funkis i den?
- Vi har ikke kurs som leder direkte til arbeid, men vi har kurs som leder til aktive liv. Kompetansen folk tilegner seg i våre organisasjoner og kurs er nyttig i seg selv! understreker hun.
Funkis har utviklet en serie mestringskurs og mange av medlemsorganisasjonene legger stor vekt på metodisk opplæring av sine tillitsvalgte, hva enten de er kasserere, møteledere, studieledere eller styreledere.
- Vi har eksempler på tillitsvalgte som har tilegnet seg så mye kompetanse i våre organisasjoner at de har fått jobb på grunnlag av dette. Aktive liv og deltakelse i organisasjonslivet gir mestring og selvtillit. – Vi har sett at folk med store hull i CVn kan komme seg tilbake i arbeidslivet med organisasjonskompetanse som springbrett. Det er jo i organisasjonslivet folk møtes når de står utenfor arbeidslivet, påpeker hun.
- Hva betyr tilskudd til opplæring av tillitsvalgte for bærekraften i frivillig sektor?
- Uten ville vi miste et viktig insentiv. Noen ville nok fortsette av egen maskin, men vi ville se mer sentralstyring og færre tilbud lokalt. Hver time er like viktig, understreker hun. - Mange hos oss har jo gått glipp av mye opplæring og skole i oppveksten på grunn av sykdom. Den lærings- og mestringsopplevelsen de ikke fikk i det ordinære skoleløpet er vi stolte over å bidra til at våre kursdeltakere får tilbake!