Større eller mindre tekst
Windows (ctrl +/-)
Hold ctrl-tasten nede og trykk på + for større eller - for mindre tekst.
Mac (cmd +/-)
Hold cmd-tasten nede og trykk på + for større eller - for mindre tekst.
Norge har en lang tradisjon for voksenopplæring, og fikk den første loven om voksenopplæring allerede i 1976. Siden den gang har voksnes rett og tilgang til opplæring og utdanning blitt styrket. Flere av virkeområdene i den første voksenopplæringsloven har blitt tatt opp i andre deler av lovverket, blant annet opplæringsloven, fagskoleloven, universitets- og høyskoleloven, privatskoleloven og integreringsloven.
Voksenopplæringsloven består av en formell lov med to tilhørende forskrifter:
Lovens forarbeider bygger bl.a. på NOU 2007: 11 Studieforbund – Læring for livet og høringsutkast om endringer i voksenopplæringsloven og friskoleloven (2009).
De to viktigste stortingsproposisjonene i forarbeidene til loven er:
I tillegg til forarbeidene finnes det etterarbeider i form av rundskriv, tolkningsuttalelser og forvaltningspraksis om hvordan regelverket skal praktiseres, blant annet:
Dagens lov ble vesentlig endret i 2020, da deler av loven ble flyttet til andre lover eller slettet. Samtidig kom det også to nye forskrifter som erstattet det som tidligere hadde vært én forskrift om studieforbund og nettskoler. De to forskriftene er i stor grad likelydende og viderefører mange av de tidligere bestemmelsene. Dette betyr at mye av grunnlaget for å forstå dagens lovverk finnes i kildene til det forrige lovverket.
Formålet beskriver hva Stortinget ønsker å oppnå, og ligger til grunn for hvordan vi forstår loven, forskrifter og vedtak med hjemmel i loven. Voksenopplæringsloven har i dag følgende formål:
§ 1. Formål
Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organisert kursaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.
Loven skal ivareta opplæring og deltakelse i frivillige organisasjoner, bidra til å bevare et mangfoldig kulturliv og ta vare på kulturarven gjennom læring.
Formålet slår fast at organisert kursaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet bidrar til å fremme livslang læring. Stortinget fremmer her også læring som ikke gir studiepoeng og formell utdanning. Et bredt begrep om læring finner vi igjen i en rekke offentlige utredninger og politiske strategier.
Voksenopplæringsloven er en inkluderende lov, som slår fast at alle skal ha tilgang til motivasjon, kunnskap og kompetanse. I denne delen av formålet ligger det et særlig ansvar om å legge til rette for de som trenger det. Ikke alle kan delta i opplæring på lik linje med andre, hvis ikke opplæringen tilrettelegges for mennesker med særlige behov.
Det er også et mål at kursaktivitetene bidrar til å fremme den enkeltes utvikling og møter behovene i samfunns- og arbeidslivet. Her ligger det en forventning om at deltakelse i opplæringen skal bidra til et personlig læringsutbytte, som deltakerne kan ha nytte av i sin egen utvikling, i samfunnet og arbeidslivet.
Opplæring skal bidra til å ivareta deltakelse i frivillige organisasjoner og et mangfoldig kulturliv. I tillegg spiller læring en viktig rolle for å ta vare på kulturarven. Denne formuleringen synliggjør betydningen av opplæring for å styrke og opprettholde sivilsamfunnet og videreføre kultur og tradisjoner.
Studieforbundene skal drive sin kursaktivitet på grunnlag av minst ett av følgende overordnede mål:
Studieforbund kan etter søknad godkjennes av Kunnskapsdepartementet eller Kultur- og likestillingsdepartementet. Voksenopplæringsloven stiller krav som studieforbundene må oppfylle for å kunne godkjennes. Det presiseres i forarbeidene at departementet må gjøre en skjønnsmessig vurdering før et nytt studieforbund godkjennes, som blant annet tar hensyn til virkninger for de etablerte studieforbundene.
I tillegg til å drive sin kursaktivitet i samsvar med de overordnede målene for studieforbund, må studieforbund oppfylle følgende krav for å kunne godkjennes:
Politiske partiers studieforbund er studieforbund der medlemsorganisasjonene er tilknyttet et politisk parti, og som har som formål å tilby organisert opplæring. I dag finnes det to slike studieforbund: Venstres studieforbund og Senterpartiets studieforbund. I tillegg er flere politiske partier medlem i andre studieforbund.
Politiske partiers studieforbund kan er gitt unntak fra kravet om kursvirksomhetens minimumsnivå. For disse studieforbundene er kravet 2 000 kurstimer pr. år i gjennomsnitt for årene som er grunnlag for tilskudd.
Samiske studieforbund er studieforbund av og blant samer. Den samiske befolkning skal ha mulighet til å gi opplæring i samisk språk, samfunnsliv og kulturarv innenfor egne organisasjoner. I dag finnes det kun ett slikt studieforbund: Samisk studieforbund (SOL).
Samiske studieforbund er fritatt fra kravet om å ha virksomhet over hele landet. De er gitt unntak fra kravet om kursvirksomhetens minimumsnivå. For disse studieforbundene er kravet 2 000 kurstimer pr. år i gjennomsnitt for årene som er grunnlag for tilskudd. I tillegg må samiske studieforbund ha minst én medlemsorganisasjon.
Godkjente studieforbund gis statstilskudd på grunnlag av tidligere innrapportert kursaktivitet. Tilskuddsgrunnlaget er gjennomsnittet av kursvirksomheten to og tre år bakover i tid. Denne modellen gir studieforbundene en viss grad av forutsigbarhet og begrenser virkningen av brå svingninger i kursaktivitet, men den gjør også at det er en to-tre års forsinkelse i forholdet mellom kursaktivitet og mottatt tilskudd hvert år.
Hvis en medlemsorganisasjon melder seg inn i et annet studieforbund skal medlemsorganisasjonens kurstimer for rapporteringsårene telle i det nye studieforbundet.
Tilskuddet til studieforbund består av tre komponenter:
Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet har hver sin budsjettpost for tilskudd til studieforbund, og studieforbund kan bare motta statstilskudd fra ett departement. Det er derfor til en viss grad ulike tilskuddssatser etter hvilket departement som har godkjent studieforbundet.
Studieforbundene har ansvar for å fordele statstilskuddet til organisasjonsledd og medlemsorganisasjoner som arrangerer kurs.
For å kunne telle med i tilskuddsgrunnlaget til studieforbundet må det kunne dokumenteres at kurset oppfyller følgende krav:
For å telle med i tilskuddsgrunnlaget for et kurs kreves det at deltakeren:
Studieforbundet skal gi kursdeltakere en dokumentasjon på gjennomført kurs. Dokumentasjonen skal minst inneholde studieforbundets navn, kursdeltakerens navn, innhold og omfang av kurset, og læringsmålene i kursets studieplan. Dokumentasjonen skal gi saklig og relevant informasjon om gjennomført opplæring til bruk overfor eksterne mottakere, og vil blant annet kunne være viktig i tilknytning til realkompetansevurderinger.
Det er tillatt å gjennomføre deler av kurset ved hjelp av elektronisk kommunikasjon, f.eks. videokonferanse eller læringsplattformer med mulighet for kommunikasjon både mellom deltakerne og mellom deltakere og ev. kursleder. Det er krav om at alle deltakerne og ev. kursleder er pålogget samtidig.
Antall timer gjennomført med elektronisk kommunikasjon kan ikke være høyere enn antall timer gjennomført fysisk på det enkelte kurset. Studieplanen skal vise hvilken undervisningsform som benyttes.
Under koronasituasjonen ble det gitt et midlertidig unntak fra kravet om en viss andel fysiske samlinger, for å bidra til å opprettholde kursaktiviteten selv om det i perioder har vært forbudt eller vanskeligere enn vanlig å møtes fysisk. Unntaket gjelder til og med 31.12.2022.
Voksenopplæringsloven slår fast at undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige, skal etter søknad stilles vederlagsfritt til disposisjon for studieforbund og medlemsorganisasjoner ved avholdelse av kurs med tilskudd etter voksenopplæringsloven.
Reglene om gratis bruk av undervisningslokaler bygger på prinsippet om samordnet ressursbruk. Det offentliges investeringer innenfor undervisningssektoren skal også komme studieforbundenes kursaktivitet til gode. Retten er begrenset til undervisningssektoren, dette betyr at det ikke gjelder f.eks. for bibliotek, selv om disse er finansiert av det offentlige.
Studieforbundet eller medlemsorganisasjonen skal ikke belastes for utgifter til lokaler, lys, varme, renhold, tilsyn og bruk av utstyr i offentlige undervisningslokaler. Retten gjelder kurs som holdes på hverdager i undervisningsåret, unntatt undervisningsferier, og ikke varer lenger enn til kl. 21.00. Det må finnes særskilt avtale med lokaleier for utlån utover dette. For bruk av spesialrom som krever tilstedeværelse av kvalifisert personell kan lokaleier kreve vederlag.
Lokaleier kan fastsette utfyllende regler for utlån av offentlige undervisningslokaler og utstyr til bruk. Etter bruk skal lokaler og utstyr være i samme stand som ved overtakelsen. Kursarrangør er økonomisk ansvarlig for skader som måtte oppstå på utstyr og materiell. Ved utlån av spesialrom må det avtales hensiktsmessige kontrollordninger. Kursarrangøren skal sørge for at kursdeltakerne blir kjent med gjeldende bestemmelser for bruk av lokaler og utstyr.
Retten til gratis bruk av undervisningslokaler inntrer først når lokaleiers behov for egen undervisningsvirksomhet er dekket. Reglene skal ikke diskriminere mellom kursarrangører, men kan gi muligheter for prioritering av tiltak og grupper ut fra voksenopplæringslovens formål. Det kan utarbeides en samlet utlånsplan for bruk av undervisningslokalene på grunnlag av utlysning, søknader og et avtalt låneforhold med den enkelte kursarrangør.
Rapportering er en forutsetning for tilskudd. Det skal ikke utbetales tilskudd dersom et studieforbund ikke oppfyller rapporteringsplikten.
Studieforbundene har ansvar for å rapportere korrekt antall kurstimer. Grunnlaget for rapporteringen skal dokumenteres med frammøtelister som viser møtedatoer, timetall og deltakernes navn, fødselsår, kjønn og bostedets postnummer. Frammøtelisten skal være signert av kursleder. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år.
Rapport om kursvirksomheten skal sendes til departementet innen 1. mars året etter at kursvirksomheten fant sted.
Studieforbundene har ansvar for at organisasjonsledd og medlemsorganisasjoner har tilfredsstillende system for internkontroll, og for at offentlig tilskudd brukes i samsvar med lov, forskrifter og forutsetninger i tilskuddsbrev. Det skal finnes dokumentasjon på rutiner for internkontroll.
Studieforbundene har ansvaret for at medlemsorganisasjonene har tilfredsstillende system for internkontroll, videre at medlemsorganisasjonene benytter tilskuddet i samsvar med krav i lov og forskrift.
Studieforbundene må informere sine medlemsorganisasjoner og regionale ledd om vilkårene og kriterier for tilskudd, reaksjonsformer og etablerer rutiner for å føre kontroll med sine tilskuddsmottakere. Ved forespørsel eller tilsyn, skal studieforbundene kunne innhente dokumentasjon eller regnskap fra medlemmene og regionale ledd som har mottatt tilskudd. Studieforbundene skal ha retningslinjer og rutiner for å føre kontroll med sine medlemsorganisasjoner og regionale ledd.
Oppdatert: 01.08.2022