Studieforbund

Samfunnsoppdrag

Studieforbundenes samfunnsoppdrag slås tydelig fast i de overordnede målene i voksenopplæringslovens § 4. Studieforbundene skal drive sin kursaktivitet på grunnlag av minst ett av følgende overordnede mål:

1. å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
2. å senke terskelen for læring og deltakelse i frivillige organisasjoner.
3. å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering.
4. å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
5. å styrke kulturelt mangfold og bevare kulturarven gjennom læring.
6. å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.

Studieforbundenes drivkraft er først og fremst ønsket om å oppfylle egne målsetninger om læring og opplæring i egen regi og gjennom sine medlemsorganisasjoner. For noen kan læringen være målet i seg selv, mens andre bruker opplæring som middel til økt deltakelse, utvikling av organisasjonen og til å oppnå bedre resultater. Eksempler på resultatmål som organisasjonene selv setter kan være: formidling av kulturarv, økt evne til å påvirke egen livssituasjon, økt miljøbevissthet i samfunnet eller å styrke det kulturelle mangfoldet. Studieforbundene har egne prioriteringer og må ikke oppfylle alle seks målene i loven hver for seg. Samlet samsvarer deres egne mål med samfunnsmålene.

Studieforbundene bidrar til utjamning gjennom kunnskapsformidling og læring, og tar utgangspunkt i behovet for kunnskap i sitt miljø, i samfunnet og hos enkeltmenneskene. Studieforbundenes menneskesyn er at alle evner å lære og å utvikle seg bare det skjer på deres egne premisser.

Studieforbundene tilbyr møteplasser for å formidle kunnskap, bidra til inkludering, bærekraftig utvikling og demokrati - og slik styrke den enkeltes egenmakt, posisjon, interesser og selvforståelse.

Studieforbundene bidrar til utjamning av kunnskapskløfter og oppnåelse av overordna mål ved å være en selvstendig aktør med egne målsettinger.

Verdigrunnlag og etiske vurderinger

Hvert studieforbund er unikt med egen målsetting og målgruppe. Alle er godkjente etter samme kriterier og utgjør overfor bevilgende og godkjennende myndigheter en enhet. En enhetlig tankegang styrkes også gjennom fellesorganet Voksenopplæringsforbundet (VOFO) og de felles oppgaver det pålegges av et styre valgt av studieforbundene.

Lov om Voksenopplæring og det samfunnsoppdraget som er gitt gjennom § 4, krever bevisste holdninger til og refleksjon rundt hvilket verdigrunnlag studieforbundene hver for seg og samlet skal stå for. Felles utfordringer er hva slags omdømme vi ønsker å ha og hvordan dette skal ivaretas. Et verdigrunnlag er definert ut fra etiske refleksjoner og normer for hvordan en organisasjon vil oppfattes og uttrykker hvilke retningslinjer organisasjonen arbeider etter. Ofte uttrykkes dette i formålsparagrafen og utvalgte nøkkelverdier som skal kjennetegne organisasjonen.

En viktig del av verdigrunnlaget er forholdet til ansatte. Forholdet er ikke bare knyttet til organisasjonens valgte og definerte verdier. Det er også lovpålagt gjennom arbeidsmiljøloven og et dokumenterbart system for helse, miljø og sikkerhet, HMS.

Bevisst holdning til miljøet og bærekraftig utvikling er på samme måte både lovpålagt og en verdiutfordring. Verdigrunnlaget må være kjent og anerkjent slik at alle som er tilknyttet kan arbeide og uttrykke seg i forhold til det. Samsvar mellom beskrivelse og handling gir tillit og er en avgjørende del av organisasjonens kvalitetsuttrykk.

Vedtekter

Vedtekter er bestemmelser vedtatt av et selskap, en forening e.l. som inneholder forskrift om selskapets virksomhet. Når det gjelder selskaper og andre privatrettslige innretninger, brukes vedtekter ofte i samme betydning som uttrykkene statutter eller lover.
(Store Norske Leksikon)

For at en organisasjon skal regnes som demokratisk, forutsettes det at den øverste myndighet utøves av medlemmene. I Norge er det vanlig at det kun er årsmøtet (generalforsamling, landsmøte, eller tilsvarende) i organisasjonene som har myndighet til å endre vedtektene.

De fleste organisasjoner, lag og foreninger har vedtekter som regulerer styresammensetning, valg, formål og drift.

Lov og regelverk

Hovedsakelig reguleres studieforbundenes virksomhet gjennom voksenopplæringsloven med tilhørende forskrifter. De paragrafene som er viktigst for studieforbundet på organisasjonsnivå angår godkjenning av studieforbund og modell for statstilskudd. Disse paragrafene i lov og forskrift har vi beskrevet nærmere på temasiden om voksenopplæringsloven.

I tillegg er det en rekke andre lover som har betydning for studieforbundenes virksomhet

• Arbeidsmiljøloven
• Lov om likestilling og forbud mot diskriminering
• Regnskapsloven
• Opplæringsloven
• Integreringsloven

Strategi- og handlingsplaner

Et av de viktigste verktøyene organisasjoner har for å arbeide systematisk og ha høy kvalitet, er en tydelig strategi.

En strategi beskriver både hvor man vil på lang sikt og hvordan man kommer dit.
(NTNU)

For å operasjonalisere strategien har man en handlingsplan, arbeidsplan eller aktivitetsplan. Her finnes ulike detaljeringsnivåer, og det er individuelt hva som passer hver enkelt organisasjon. Noen velger å kombinere strategi- og handlingsplan, noen velger å kombinere handlings- og aktivitetsplan osv. Det viktigste er uansett at en har bestemt seg for mål og veivalg, og legger opp sine planer og aktiviteter ut i fra dette.

For å rydde litt i begrepene har vi likevel valgt å ta med NTNU sine definisjoner av disse ulike dokumentene:

• Strategidokument: viser kjernevirksomheten, verdigrunnlag, visjon, utfordringer og strategiske mål.
• Handlingsplan: strategiske handlinger som skal gjøre oss i stand til å nå fastsatte mål. Handlingsplanen konkretiseres med aktiviteter, milepæler og en fremdriftsplan. Handlingsplanen kan være flerårig.
• Aktivitetsplan: Detaljert plan for kommende års aktiviteter, drift og strategiske aktiviteter. Strategiske aktiviteter gjengis i handlingsplan. Dette medfører at handlingsplan utgjør den strategiske delen av aktivitetsplanen.

Andre kvalitetsverktøy

• Systematisk kvalitetsarbejde i voksnes læring - nordiske brikker til en mosaik (PDF)
  Denne rapporten bygger på arbeidet i det nordiske nettverket Kvalitet i Voksnes Læring (2006 - 2008). Den er utgitt av Nordisk Nettverk for Voksnes Læring (NVL) i samarbeid med Nordisk Ministerråd. Rapporten gir en innføring i "kvalitetssirkelen" som kvalitetsverktøy.

Kvalitetsindikatorer

En kvalitetsindikator er et indirekte mål eller en pekepinn på kvalitet, og sier noe om kvaliteten på det området som måles.
(Helsedirektoratet)

En kvalitetsindikator er et kvalitativt eller kvantitativt uttrykk for å vurdere verdien av en aktivitet eller tjeneste. En indikator skal være informativ, pålitelig, gyldig, passende, effektiv og sammenliknbar.
(ABM-utvikling, nasjonale indikatorer for norske folkebibliotek)

At en organisasjon oppfyller målene sine i forhold til valgte kvalitetsindikatorer gir ikke noe bevis på kvalitet, men bruk av slike indikatorer kan hjelpe oss å måle endringer, avdekke trender og vurdere måloppnåelse. Kvalitetsindikatorer kan inngå som en del av organisasjonens strategiplan. 

Eksempler på kvalitetsindikatorer for studieforbund kan være:

• Tilfredsstillende antall studietimer
• Aktive medlemmer
• Sunn økonomi