Regjeringens mål
Regjeringen ved Kultur-og likestillingsdepartementet har startet arbeidet med en ny strategi for kulturfrivillighet.
Her kan vi lese følgende:
Kultur- og likestillingsdepartementet har starta arbeidet med ein strategi for kulturfrivilligheit som skal komme heile landet til gode og kor det særleg vert satsa på den lokale og regionale kulturen. Strategien skal legge til rette for eit samspel mellom den profesjonelle og frivillige kulturen og bidra til målet om brei deltaking og tilgang på møteplassar og kulturarenaer over heile landet.
Regjeringens mål for kultur og frivillighet er å legge tilrette for et "kontinuerleg samspel mellom den profesjonelle og den frivillige kulturen."
Den kulturelle grunnmuren
I Kulturutredningen fra 2014 ble begrepet "den kulturelle grunnmuren" definert slik:
Med den kulturelle grunnmuren sikter vi her til den kulturelle infrastrukturen som gir hele befolkningen tilgang til kunst- og kulturfaglig kompetanse, deltakelse og opplevelse. Utvalget anser kunst- og kulturfag i opplæringen, kommunalt og frivillig fritidstilbud og lokalsamfunnets kulturelle arenaer som hjørnesteiner i den kulturelle grunnmuren. (NOU 2013:4, s. 304)
Denne utredningen la stor vekt på studieforbundenes bidrag til å bygge og vedlikeholde denne "grunnmuren":
Studieforbundene er sentrale leverandører av kulturrelatert opplæring og kurs. Estetiske fag og håndverksfag utgjorde i 2011 47prosent av all den godkjente kursvirksomheten. I arbeidslivet står studieforbundene for rundt ti prosent av kursvirksomheten. Det er spesielt stor aktivitet rettet inn mot primærnæringene. Det er betydelig aktivitet innenfor organisasjonskunnskap og andre emner som kvalifiserer til deltakelse i politikk og organisasjonsliv. (NOU 2013:4, s. 308)
Opplæring og kompetanseheving
Vofo leverte innspill til den nye kulturfrivillighetsstrategien, og la i høringssvaret særlig vekt på behovet for opplæring og kompetanse:
Opplæring er en sentral del av kulturfrivillighetens virksomhet og en nødvendig betingelse for et bærekraftig frivillig kulturliv. Det er viktig at kulturfrivillighetspolitikken anerkjenner omfanget og verdien av læring i det frivillige kulturlivet. Vi setter stor pris på at departementet legger opp til at læring i kulturfrivilligheten fremmes som et eget kapittel i strategien. Vofo vil bidra til at strategien fremmer virkemidler og tiltak som styrker den kulturelle grunnmuren gjennom læring.
I forskningsrapporten "Kulturfrivillighet" utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning kommer det frem at nettopp det faglige aspektet ved kulturfrivilligheten er viktig for mange frivillige: Mange av de frivillige fremhever den faglige siden ved den frivillige innsatsen som en viktig del av det som gir arbeidet mening, selv om det sosiale aspektet også verdsettes. (s. 3)
Vofo peker i sitt høringssvar også på at opplæring og kompetanseheving må skje lokalt:
For å sikre bred deltakelse i kulturfrivilligheten er det nødvendig at det finnes lokale tilbud. Det må finnes strukturer og ressurser til å bygge kompetanse om etablering og drift av frivillige kulturorganisasjoner. Mange organisasjoner har fylkesledd og sentrale ledd som bistår lokallag, tillitsvalgte og frivillige med ressurser og opplæring – gjerne med støtte fra et studieforbund. Ved å knytte seg til en organisasjon som er medlem i et studieforbund, får lokallagene hjelp til å rekruttere og bygge kompetanse ved å organisere aktiviteten sin som opplæring. Tiltak for å bygge lokal kompetanse om drift og forvaltning av frivillige kulturorganisasjoner bidrar til å styrke kvaliteten i det lokale tilbudet og den lokale kulturfrivillighetens rolle som infrastruktur.
Hvordan kan offentlige myndigheter få til et godt samarbeid og samspill med frivillige organisasjoner?
Vofo gir i høringssvaret følgende innspill:
Fylkesledd og paraplyorganisasjoner spiller en viktig rolle for å bidra til et godt samarbeid og samspill mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner. Disse aktørene kan bidra til å profesjonalisere arbeidet i de frivillige organisasjonene og fungere som «tolk» mellom forvaltningsnivået og de frivillige – for eksempel ved å følge med når viktige saker skal behandles og gi organisasjonene råd om når og hvordan de kan delta.
Det er en utfordring at fylkesleddene har svært ulike rammevilkår i ulike deler av landet. Vofo mener at samspillet kan bli bedre ved at det offentlige i større grad bruker infrastrukturen i organisasjonslivet. Selv om det kan oppleves som viktig for en forvalter å ha kontroll på tildelingene helt ned på aktivitetsnivå, bidrar dette til å undergrave samarbeidet mellom organisasjonene f.eks. i studieforbund. I et studieforbund er det organisasjonene i fellesskap som fordeler en større bevilgning – da er det fokus på å utarbeide felles kjøreregler og samarbeid, framfor å konkurrere om mindre bevilgninger fra den samme potten.
Hele høringsinnspillet fra Vofo finnes her