Fra læringshelt til næringsdrivende
Nayat Abbouz vant i 2010 Vofos «Årets læringshelt» i Oslo, altså «Voksenopplæringsprisen» som det heter i dag.
"Å kunne vinne denne prisen er en stor ære for meg og jeg tror at den har en stor betydning for folk som trenger en boost for å komme videre i livet. Jeg snakker om det hver gang jeg får anledningen, smilte hun stolt."
Som mange andre har Nayat et turbulent liv
Hun kom til Norge som 16-åring i 1985, giftet seg og fikk fem barn og var hjemmeværende i mange år. I 1998 ville hun mer og fikk plass på NAV sitt AMO-kurs og satt for første gang på skolebenken. Etter tre måneder droppet hun ut og begynte å jobbe. I 2004 ble Nayat mamma igjen, samme år ble hun skilt. I 2007 bestemte hun seg for å ta tak i livet igjen og satte seg igjen på skolebenken.
-Mange som kommer til Norge, tror at et nytt liv vil ordne alt, noen takler det og andre ikke, men man må ta noen sjanser i livet. Jeg har aldri trodd at jeg skulle klare dette, og heller ikke at jeg skulle bli noe.
-Siden jeg startet i voksenopplæringen, har det vært en medisin for meg å gå ut og møte nye mennesker. Det hjalp meg med å få nye ideer, hjelp og støtte. Man får følelsen av å være noen. For noen, spesielt voksne, kan det være tøft å gå inn i en læringssituasjon. Det er en prosess som krever at folk tør å stå i det.
Holmlia kulturkafé mer enn et sted å spise
-Mange har satt stor pris på denne kaféen, og den har en stor betydning for Holmlia. Det er ikke bare business som er viktig for meg, atmosfæren og kulturen betyr mye mer enn å tjene penger.
Kafeen har blitt en viktig møteplass for bydelens innbyggere i alle aldersgrupper. Ungdommene har kunnet kommet hit i lunsjen for å få et ordentlig måltid til en rimelig penge og det virker som om de synes at det er et ålreit sted å være.
Tilbake til Læringsprisen
-Jeg følte at alle hadde troen på at jeg var flink. Jeg kunne ikke skuffe dem selv om jeg flere ganger hadde bestemte meg for at jeg skulle slutte på voksenopplæringen. Men da jeg fikk jeg denne prisen, tenkte jeg at jeg i hvert fall måtte fortsette, at jeg ikke kunne skuffe folk rundt meg. Du føler at det brenner i sjelen. Du har lyst til å fullføre utdanningen fordi folk tror på deg.
-Men jobben var viktig for meg, ellers ville jeg aldri sluttet å gå på skolen. Jeg ville jo jobbe og forsørge barna mine, men lysten til å lære mer satt fortsatt inni meg.
-Det tok fem år før jeg fikk fullført svennebrevet som konditor og det var de fem beste årene i livet mitt så langt.
-Som jeg pleier å si til mange, når du får et «positivt hull i hodet» - det betyr at man kan se litt klarere og ha et bredere perspektiv på livet. Så det er det som har skjedd med meg, at jeg har fått læringslysten tilbake.
-Prisen hang på veggen sammen med svennebrevet mitt, helt til kaféen ble pusset opp. Men jeg kommer til å henge dem opp igjen når jeg får ryddet opp i lageret, smilte hun.