- Vi ønsker å samarbeide!
– Det vil bli mer og mer nødvendig for offentlige myndigheter å samarbeide med frivillige organisasjoner fremover, og da er det viktig å ta i bruk den kompetansen disse organisasjonene har.
-Vi har masse kompetanse som det offentlige vil ha nytte av
Steinkjer Demensforening ble opprinnelig startet i 1992, var aktive noen år, men deretter lagt på is noen år, før en ny-start i 2021.
-Vi har nå 213 medlemmer, forteller leder Tove Vålen. – og vi er faktisk den største Demensforeningen i Trøndelag, med stor økning både i medlemstall og aktivitet.
Foreningen har egen gågruppe, og arrangerer jevnlige pårørendetreff/kaffetreff, kurs og ulike workshops. Foreningen er medlem i Nasjonalforeningen for Folkehelsen, som igjen er medlem i Studieforbundet Livslang læring.
-Vi ser at pårørende til personer med demens har et stort behov for å møtes og få innspill og råd fra hverandre, sier Tove.
En demensdiagnose kan komme som et sjokk, både på personen som har demens og pårørende.
-Det er vanskelig når den du er glad i endrer seg, fortsetter hun. -Samtidig er vi en stor ressurs, også for offentlige myndigheter, men der er det overraskende vanskelig å bli hørt.
Tor Erling Nordal, Inger Alise Nistad, Trond Brattøy og Morten Kluken er alle i styret, sammen med leder Tove Vålen.
-Når kommunene planlegger noe som vil berøre personer med demens, må de ta oss i demensforeningene med på råd, poengterer styret. -Vi ønsker virkelig å samarbeide med kommunen, og vi tror at vi sammen kan skape gode løsninger både for personer med demens og pårørende.
-Ja, vi tror at for å skape gode nok demensvennlige samfunn og gode tilbud lokalt så vil det være en stor styrke at også vår kunnskap som forening og pårørende blir brukt, poengterer Tove.
Steinkjer Demensforening ønsker bl.a å systematisere kurs for pårørende («pårørendeskole»), slik at kommunen kan bruke foreningen som samarbeidspartner. – Det vil bli mer og mer nødvendig for offentlige myndigheter å samarbeide med frivillige organisasjoner fremover, og da er det viktig å ta i bruk den kompetansen disse organisasjonene har – som for eksempel vår kompetanse som pårørende til personer med demens.
Styret forteller at de i høst skal dele ut en gave til en kommunal avdeling som utmerker seg overfor sine beboere, en avdeling som består av både personer med demens og andre beboere med andre utfordringer. -Dette gleder vi oss til, og den oppmerksomheten og påskjønnelsen fortjener de virkelig.
-Vi ønsker også å legge større vekt på at demens er en sykdom i hjernen, og ikke kun noe som rammer gamle folk. Det finnes faktisk elever på videregående som er pårørende til unge foreldre med demens – hvordan skal de klare å være ungdommer oppe i en slik situasjon?
spør Tove. – Alt koker ned til at vi må fokusere på livskvalitet og omsorg, både for den som har fått demens og for de pårørende. Da er disse tre tingene gull: Kunnskap, medvirkning og tjenestetilbud. Bare god omsorg kan gi god livskvalitet. Steinkjer Demensforening – og alle andre demensforeninger i landet – kan bidra med kompetanse overfor det offentlige, innenfor alle disse områdene – vi kan til og med holde kurs for dem, avslutter hun.