Hvordan leve med en læreforskjell?
- Mennesker mister så mye når man ikke opplever mestring
Dysleksi er en spesifikk læringsvanske som påvirker evnen til å lese, stave og skrive. Personer med dysleksi kan ha utfordringer med å gjenkjenne ord og lyder, til tross for normal intelligens. Det er en livslang tilstand, men med riktig støtte kan man lære å håndtere den.
-Det er viktig å få snakke med noen som er i samme situasjon, - da får du «låne noen ører» som virkelig skjønner hva du sier, forteller Mette Berntsberg, leder i Dysleksi Bergen.
Dysleksi Bergen er et lokallag med ca 1200 medlemmer i «gamle» Hordaland. Dette er interesse organisasjonen for dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker. Foreningen har en rekke ulike arrangementer for sine medlemmer, både ulike kurs og forskjellige fysiske og sosiale aktiviteter, som klatrekurs, håndarbeidskveld, og kinobesøk.
-Barn trenger å møte andre barn som også strever med lesing og skriving, sier Mette. -Vi har som regel minst ett arrangement i måneden, mins
-Det er litt vanskelig få med voksne, sier Renate Monsen Pedersen, frivillig og styremedlem.
-Vi tror at det fortsatt er noen som opplever at det er et stigma knyttet til det å være dyslektiker, og man har kanskje med seg dårlige opplevelser fra skolen i barndommen.
-Vi har hatt Mads Johan Øgaard inne som kursholder hos oss, forteller Renate videre. -Mads er spesialpedagog, foredragsholder, illustratør og animatør. Han har selv dysleksi og dyskalkuli. Han var hos oss for å snakke om det å ha en læreforskjell og hvordan vi kan finne motivasjon og mestring når læring på en eller annen måte er vanskelig. Her møtte over 60 barn, ungdommer og voksne opp. Filmen han har laget om hvordan det kan oppleves å ha dysleksi ble vist på kurset.
"I am dyslexic":
-Vi jobber mye overfor foreldre, fortsetter Mette, - og vi anbefaler foreldre å lese boken Dysleksihåndboka for foreldre. Den forklarer veldig godt hva dette dreier seg om.
Dysleksi Norge har et prosjekt rettet mot arbeidslivet, «Dysleksi-vennlig arbeidsplass» som bidrar til at også bedrifter og organisasjoner kan gi informasjon gjennom illustrasjoner, forenklet tekst og digitale hjelpemidler uten at kvaliteten på informasjonen forringes.
-Tenk på bruksanvisningene til Ikea-møbler, sier Renate. – Man skjønner godt hva man skal gjøre, og alt er forklart uten bruk av tekst. Grunnleggeren av Ikea, Ingvar Kamprad, hadde dysleksi. Disse bruksanvisningene er et godt eksempel på god tilrettelegging.
Nå for tiden jobber Dysleksi Bergen på et påbegynt samarbeid med Vil Vite-senteret i Bergen. -Vi håper dette kan bidra til at deres informasjonsplakater blir lettere tilgjengelig for flere grupper, sier Renate.
-Noe av det viktigste vi gjør er å jobbe for en dysleksivennlig skole, sier Mette. -Det er noe alle elevene vil dra nytte av, ikke bare de elevene som har dysleksi – men for de dyslektiske elevene er det helt nødvendig, det er forebygging av utenforskap.
-Det samme gjelder på en arbeidsplass, skyter Renate inn. -Vi kan også bidra med råd for å gjøre også en arbeidsplass mer dysleksivennlig.
De siste årene har den tekniske utviklingen gjort at det er kommet en rekke app`er og liknende, som er gode hjelpemidler for dyslektikere – for eksempel at man kan aktivere diktat/lydfunksjonen på mobilen sin, og sende en melding via den.
-Vi jobber veldig mye med forebygging, sier Mette, - for samfunnskostnaden ved at noen faller utenfor er rett og slett enorm, både økonomisk og menneskelig. Tidlig innsats, på 1. og 2. trinn, er det som gir aller best effekt.
Dysleksi Bergen er et lokallag av Dysleksi Norge, som igjen er en medlemsorganisasjon i Studieforbundet Funkis.