-For min del gjør slike kurs at jeg kan ta litt av kulturen min tilbake

Samisk Studieforbund arrangerte Duodji LAN på Kongsbakken videregående skole i Tromsø helgen 14.-16.mars 2025. Man kunne delta på tre ulike kurs: Koftemønster-kurs, Kjeskinn-lue kurs, og Boađe geargat: Bli med, bli ferdig

Koftemønster-kurs

-Alle koftemønstrene kommer fra en tradisjon, og har en opprinnelse, forteller Jorunn Løkvold. Jorunn er profesjonell instruktør, og kommer fra Duodjeinstituhtta, hvor hun er ansatt som veileder. Hun har tatt fagbrev i tekstilduodji (kofter og tekstil).

Jorunn holder mange kurs i løpet av et år, for etterspørselen er veldig stor.

-Det er viktig at vi sier hvem vi har fått mønstrene av, for her kan hver familie ha sin egen koftetradisjon, forteller hun. – Men samfunnet i lag kan bli enige om å endre på koftemønsteret, da utvikler jo tradisjonen seg.

De gamle tradisjonelle samiske koftene var veldig praktiske plagg. Man kunne bøye seg ned, sitte i dem, det var lommer på innsiden, og ofte var ermene litt korte, fordi det da var lettere å arbeide med hendene.

-Det er ingen som eier koftemønstrene, sier Jorunn, - de er bygget på tradisjoner fra ulike områder.

På nordsamisk kalles koften gákti, på lulesamisk gáppte, og på sørsamisk gaeptie, gapta eller gåptoe. Kofta fungerer som en identitetsmarkør, da den uttrykker både tilhørighet til et område og for noen, slektskap. Ulike stoffer og pyntebånd gir også mulighet til å uttrykke personlighet gjennom draktene.

Hvordan koftene sys, avhenger av det geografiske området de kommer fra. Det finnes også kofter som symboliserer slektskap. I tillegg varierer koftene mellom kjønnene, og i enkelte områder er det forskjeller basert på sivilstatus. Tilbehøret som følger med kofta kan inkludere barmklede, silkesjal, belte, skinnbukser, luer, søljer, skaller, bellinger og kommager. Yttertøy som pesk, uværskappe, ullsjal og skinnvotter regnes også som en del av drakten.

Kjeskinnslue-kurs

Eva Isaksen leder kurset hvor man syr kjeskinnluer. -Nå er de kommet på moten igjen, forteller hun, - kanskje det er litt nostalgi, man hadde kanskje en slik lue som barn, og så får man lyst til å sy en til seg selv, eller til egne barn.

-På 60-70 tallet var det også mange norske som brukte disse luene, forteller Eva. -Man så kanskje på samene og deres kultur som litt eksotisk da, og mange hadde for eksempel ulike strikkeoppskrifter på samiske kofter. Det var veldig mange norske barn som også hadde disse klærne.

Eva begynte selv med duodji allerede i 20-årene. -Jeg har lært meg mye av dette selv, ved å gå på ulike kurs, men av utdannelse er jeg lektor, og har en master i arkeologi, så jeg kan veldig mye om samisk historie og samisk mytologi.

Boađe geargat: Bli med, bli ferdig

Ellen Kjellman Kjelling er på kurs sammen med mor og søster. -Jeg holder på å sy en Tanakofte, og vi har meldt oss på Boađe geargat: Bli med, bli ferdig, så vi skal komme oss videre med koftene våre.

-I vår familie har det ikke vært kofter på 2- 3 generasjoner, forteller hun. -Min bestefar gikk på lærerskole i Oslo, og da han var ferdig der, bestemte han seg for at han skulle bli helt norsk, og se bort fra sin samiske arv. Mange ble plaget og mobbet fordi de var samer.

Lene Antonsen er en av arrangørene av helgens kurs. -Det er vel sjette gang vi har slike helgekurs nå, forteller hun. -Og kursene blir fulltegnet med én gang vi legger dem ut.

-Det å skaffe lokaler er den største utfordringen, forteller hun. – Vi ble så lykkelige da vi fikk låne disse lokalene her på Kongsbakken videregående skole, som er store nok til at vi kan ha parallelle kurs – det er kjempeviktig for det sosiale, og vi kan dele tips underveis. Det blir rett og slett som en studiering.

Kursene er lavterskeltilbud, alle er velkomne. Kursene arrangeres fast én gang i halvåret; i mars og i oktober.

-Vi blir jo godt kjent med hverandre gjennom en slik helg, og vi kan dele mye informasjon og diskutere med hverandre hele tiden. Det er veldig lærerikt.

Kursene er åpne for alle

Hilde Pedersen har hovedansvaret for gjennomføringen av helgens kurs. Hun er tidligere leder av Tromsø Sameforening.

-Vi startet med duodjiLAN i 2022. Vi ble inspirert av en annen forening som hadde noe tilsvarende, og bestemte oss for å starte opp her i Tromsø. Det mest populære kurset er kanskje Boađe geargat: Bli med, bli ferdig. Det er tydelig at folk ønsker å bli med på aktiviteten hvor man fullfører påbegynte prosjekter, kanskje man står fast på noe, og da vil man få hjelp når man kommer hit.

I år var det 21 påmeldte på nettopp den delen av DuodjiLAN.

Selv om de kaller det LAN, er det ingen som overnatter på skolen. -Nei, vi trenger å sove godt, ler Hilde.

-Lokalene har alt å si, forsetter hun. -Her er det god lyd, godt lys og god luft.

-Det er mye arbeid før og etter kurset også, forteller Hilde. -Vi er nok blitt proffere og proffere på dette, men det er fortsatt mye arbeid for oss i arrangørkomitèen. Vi legger stor vekt på at kursene som studieforbundet SOL arrangerer, skal være åpne for alle.

-Vi serverer en god fiskesuppe til lunsj om lørdagen, forteller Hilde. -Vi ønsker å opprettholde fellesskapet i lunsjen, og slippe at folk springer ut i byen for å finne seg noe å spise.

Selv om man har rett på bruk av offentlige undervisningslokaler til kurs etter Voksenopplæringsloven, er det ikke «plankekjøring» å få dette til. – Når det gjelder disse lokalene, har vi fått låne dem fordi vi har en kontaktperson her, som er tidligere kursdeltaker, forteller Hilde. - Vi har fått nei til bruk av andre lokaler i Tromsø en rekke ganger, eller vi har fått bruke dem en gang – men så kommer det ny rektor som sier nei.

-Det er veldig viktig å opprettholde voksenopplæringsmulighetene som Sámi Oahppolihttu - Samisk Studieforbund (SOL) - står for, sier Hilde. -Dette er trolig den eneste muligheten folk har til å dykke ned i sin egen samiske tradisjon og lære mer, enten det gjelder språk eller håndverkstradisjoner. Vi ser at det kommer godt voksne på kurs, som tar tilbake sine samiske tradisjoner nå. Sannhets- og forsoningskommisjonen har kanskje åpnet opp for at man våger å gå tilbake til sin kultur, men det er fortsatt sånn at i en søskenflokk er det slett ikke sikkert at alle ser på seg selv som samer, sier Hilde.

Fornorskningsproblematikken

Beryl Nordhus har reist fra Arendal for å delta på kurs. Hun holder på å lage en kjeskinnlue til seg selv, men tenker at hun også kan lage til andre i familien.

-Jeg kommer opprinnelig fra Malangen. Vi i min familie har vært fullstendig fornorsket, forteller Beryl. - I min foreldregenerasjon var det absolutt ikke greit å være samisk, det var rett og slett ikke aktuelt med noe som helst samisk for oss.

Både Beryl og søsteren fikk nordlandsbunad av sine foreldre. – Det var det som var akseptert, og som ga minst motstand. Foreldrene våre gjorde ikke dette av vond vilje, de gjorde det for å beskytte oss.

-Jeg synes for eksempel den diskusjonen rundt Sandra Borch var interessant. Slektsforskerne påpekte jo at det sto «norsk» i flere generasjoner bakover – og da kom det jo frem at slikt kan man ikke stole på, for tidligere generasjoner ønsket jo at det skulle stå norsk, og ikke samisk – da fikk man være i fred. Du behøvde ikke sloss for å være samisk, sier Beryl.

Tar kulturen tilbake

-For min del gjør slike kurs at jeg kan ta litt av kulturen min tilbake, fortsetter Beryl. -Kanskje er det litt lettere for meg som bor i Arendal, enn om jeg hadde bodd her. Her oppe kan du fortsatt se samiske veiskilt som er skutt på. Sønnen min gikk på skolen i Arendal med en samisk stjernelue, og han fikk ingen problemer med det, der var ingen innebygd hets i samfunnet. Jeg tror han kunne blitt mobbet om han hadde gjort det samme her oppe.

-Samisk voksenopplæring har vært underprioritert i altfor lang tid, sier Stian Juell, generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet. -SOL kan bli ett av de viktigste virkemidlene vi har for å styrke samisk språk og kultur. Å svekke eller fjerne støtte til samiske studieforbund på bakgrunn av antakelser og tidligere organisasjonsstruktur vil ramme samisk voksenopplæring unødvendig hardt. I stedet for å fjerne støtten til studieforbund, bør innsatsen heller rettes mot å styrke og utvide dem, slik at flere organisasjoner kan delta.