Dans i glede – dans for livet

I Akershus er det 30 dansegrupper med til sammen 450 medlemmer, og Gunnar Høiås er leder for Akershus Seniordans.

-Seniordans startet opprinnelig i Tyskland og spredte seg raskt til Norden. I 1994 ble den første dansegruppen etablert i Norge, og deretter ble Seniordans Norge stiftet.

-Hvert tredje eller fjerde år arrangeres det internasjonale treff der møtes seniordansere fra ulike land for å utveksle danser, erfaringer og ha det gøy sammen. I Europa er det rundt en million seniordansere.

-I dag er det mulig å delta i seniordans i landene som Sverige, Danmark, Tyskland og til med Brasil. Dansene følger de samme trinnene og figurene uansett hvor man danser. Dette betyr at man kan delta i dansegrupper hvor som helst uten for eksempel å kunne språk, fordi man vil gjenkjenne betegnelsene og figurene som man skal danse, forteller Høiås.

-Våre deltakere er fra 70 til 94 år og danser som en drøm! Det vi driver med, er stort. Folk møter opp og er veldig trofaste. 85 % av deltakerne er kvinner. Det er dagens pensjonister, og de er så spreke og opptatte av ting rundt seg at de kanskje ikke føler seg gamle nok, rett og slett, sier han.

-I Seniordans møtes vi på faste steder, og en instruktør er alltid til stede. For å bli instruktør i Seniordans Norge må man fullføre minst fire grunnkurs, som inkluderer pedagogisk opplæring i hvordan man legger frem dansene. Hver region har vi en opplæringskonsulent som sørger for å lære opp nye danseledere i lokalgruppene, som også er en del av Dans- og musikkutvalget (DMU) til Seniordans Norge. DMU utvikler nye danser og velger ut musikk som passer aldersgruppen, slik at det kommer nytt hele tiden. Bak dansen ligger det mye planlegging og innsats fra de frivillige danseledere og instruktørene.

-Uten instruktørene, har vi ingen dansegrupper, understreker han.

Høiås viser til en amerikansk studie utført ved Universitetet i New York for noen år siden som viser hvordan ulike aktiviteter kan fremme en sunn alderdom og redusere risikoen for demens. Resultatene var tydelige: 34 % av lesere, 47 % av kryssordløserne og hele 76 % av aktive dansere under instruksjon beholdt både fysisk og psykisk helse langt inn i alderdommen.

– Seniordans bidrar til livskvalitet der folk bor. Dette er et lavterskeltilbud og krever ingen forkunnskaper, og vi lærer folk underveis. En tidligere helseminister sa at dette tilbudet burde vært på blå resept. Det sosiale aspektet er svært viktig, og dansen holder både hode og kropp i gang uten å belaste leddene. Vi som driver dette, føler at vi bidrar til at folk får en bedre hverdag. Det sitter mange ensomme mennesker rundt omkring, og vi prøver å inkludere dem i dette fellesskapet, sier han.

-Likevel opplever vi at synligheten kan bli bedre. Det vi virkelig ønsker, er å bli oppført på nettsidene til frivilligsentralene eller kommunene. På den måten kunne flere få informasjon om våre aktiviteter og bli med i dansen, avslutter han.