Beredskap i sivilsamfunnet
- Vi ønsker alltid å bidra til å finne den savnede
Tenk deg at noen du er glad i har gått seg vill i fjellet (eller i bynære strøk), eller kan ha blitt tatt av snøskred. Da rykker Norske Redningshunder ut, etter anmodning fra politiet.
Norske Redningshunder (NRH) er en frivillig humanitær redningsorganisasjon og en viktig del av beredskapen i Norge. De jobber frivillig for å lete etter savnede og for å redde liv.
Monika Larsen er leder i Trøndelag Distrikt av NRH.
- Vi ønsker alltid å bidra til å finne den savnede. Redningstjenesten i Norge er helt avhengig av innsatsen fra de frivillige organisasjonene. Det finnes ikke nok ressurser til å drive dette uten den innsatsen som de frivillige stiller opp med, sier hun.
Vi er til stede på en trening med NRH på Røros, og hundene trenes på å finne figuranter (personer) som gjemmer seg ulike steder i området. Kursdeltakerne bytter på å være figuranter og å trene egen hund.
- Som du ser, er vi helt avhengige av hverandre for å få frem en godkjent hund.
NRH Røros trener ukentlig om vinteren (snø), to ganger i uken sommer/høst (barmark). Førstehjelpskurs m.m. kommer i tillegg til dette.
Opplæring og kurs for å få godkjente ekvipasjer
Det finnes tre disipliner som hundene kan godkjennes i. Ettersøkning på barmark, altså om sommeren, lavinehund, og det som heter USAR. Ekvipasjen må godkjennes i enten ettersøkning på barmark eller lavine for å kunne gå videre til å bli godkjent som USAR.
Opplæringen til deltakerne baserer seg på godkjente studieplaner, og NRH mottar voksenopplæringstilskudd fra Studieforbundet natur og miljø.
NRH laget nye, oppdaterte studieplaner i fjor, med god hjelp fra Tine Bjonge i Studieforbundet Natur og Miljø. – Hun har vært en fenomenal ressurs for oss, skryter Monika.
Det finnes pr nå ca 28 godkjente redningsekvipasjer (hund + fører) i Trøndelag, og over 300 i landet totalt.
- Det forventes at vi er profesjonelle i jobben som hundeførere. Det er kostbart å utdanne en ekvipasje, og støtten vi mottar til kurs gjennom studieforbundet bidrar til å redusere kostnadene for utdanning som er nødvendig for de frivillige, sier Monika.
Slik trener man på barmark og i bebygde strøk:
- Mange starter i NRH fordi de har lyst til å drive med hund på en meningsfull måte, men jo mer erfaring man får, desto viktigere blir det redningsfaglige, forteller Monika. - Vi ønsker å gjøre en forskjell og å bidra med det vi kan, og dette blir en livsstil.
Det er politiet eller hovedredningssentralen som kaller ut NRH når noe skjer. Det kalles aksjon på fagspråket.
- Vi vil som regel kunne stille med hunder i store deler av landet. Ute i enkelte distrikt så kan det også hende at vi kan stille før politiet selv har hund på plass. Da er det viktig at vår måte å jobbe på samsvarer med hvordan politiet gjør det, sier Monika. - Vi leter jo kanskje etter nåla i høystakken, men på en svært systematisk måte.
Ikke alle redningsaksjoner får en lykkelig slutt. Det må hundeføreren også lære seg å takle.
- Vi har ulike former for debrifing, for eksempel sammen med politiet, men vi har også vårt eget system, med Kameratstøtteordning. Når vi har vært ute i aksjon, uavhengig av utfall, da blir vi fulgt opp av våre egne også, avslutter Monika Larsen i NRH Trøndelag.
Frivilligheten i NRH bygger på verdiene samarbeidsvilje, ansvar og respekt.
Norske Redningshunder gjennomførte i 2022 584 kurs med totalt 18533 kurstimer og 3463 deltakere
(Denne informasjonen vil bli oppdatert når tallene for 2023 er klare).