Kurskvalitet

Studieplan

En studieplan er en plan som redegjør for kursets innhold, læringsmål, målgruppe/-r, bruk av læringsressurser, metoder og varighet. Studieplanen har en sentral rolle i Voksenopplæringsloven. Det kreves at alle kurs har en studieplan som skal være godkjent av studieforbundet på forhånd. Loven omtaler ikke studieplanen spesielt, men den nevnes flere ganger i forskriften:

§ 2. Definisjoner
a) Kurs: Organisert opplæring i samsvar med en studieplan som på forhånd er godkjent av studieforbundet
c) Studieplan: Plan som redegjør for kursets innhold, læringsmål, målgruppe/r, bruk av læringsressurser, metoder og varighet

§ 7. Kriterier for statstilskudd til studieforbund
… Studieplanen skal angi hvilke undervisningsformer som kan benyttes…
… Studieplan for kurset skal være godkjent av studieforbundet før kursstart…

§ 11. Dokumentasjon på gjennomført opplæring
Studieforbundet skal gi kursdeltakere en dokumentasjon på gjennomført kurs/opplæringstiltak. Dokumentasjonen skal minst inneholde studieforbundets navn, kursdeltakerens navn, innhold og omfang av kurset og læringsmålene i kursets studieplan.

VOFO har utarbeidet en enkel mal for studieplaner (PDF | Word). Malen gir deg en rask oversikt over de elementene en studieplan bør inneholde. 

I mars 2013 ga VOFO ut en studieplanveileder i hefteform. Veilederen gir fyldig informasjon om hva som bør være med i en god studieplan.

Etterhvert skal eksempler på gode studieplaner legges ut på denne siden til inspirasjon, så send gjerne gode eksempler på studieplaner som oppfyller det nye regelverket på e-post til info@vofo.no. 

Ett godt eksempel er denne studieplanmalen fra Studieforbundet Næring og Samfunn

Hvorfor studieplan?

Studieforbundene representerer den frivillige og ikke-formelle læringsarenaen. Opplæringsvirksomheten er lovregulert og mottar statstilskudd. Det medfører at staten stiller krav til blant annet planlegging og dokumentasjon av virksomheten. Et sentralt spørsmål er hvilke krav man kan stille til studieforbundene om planer for opplæringen. Det er ikke realistisk å forvente at en lokal frivillig arrangør skal ha administrative, faglige, pedagogiske og økonomiske ressurser til å skreddersy planer og undervisning på linje med formelle utdanningsinstitusjoner.

Kurs i regi av studieforbundene, som alle andre typer kurs og utdanning, krever en plan. En slik plan kan ha ulike benevnelser, men for studieforbundene er studieplan et innarbeidet begrep. I forskriften § 2 er studieplan definert som

”En plan som redegjør for kursets innhold, læringsmål, målgruppe/-r, bruk av læringsressurser, metoder og varighet.”

Kvaliteten på et kurs bør gjenspeiles i en informativ og oversiktlig studieplan. Fine målformuleringer er ingen garanti for et godt kurs. Derfor bør de være så konkrete og operasjonelle som mulig.

Hensikt med studieplanen

Studieplanen i seg selv er ikke nok for å kvalitetssikre pedagogisk tilrettelegging, optimal læring eller kommunikasjon utad. Det er derfor viktig å tenke over hensikten med studieplanen. Et godt utgangspunkt er hvilken betydning den har for studieforbund som læringsarena. De funksjonene studieplanen bør reflektere kan deles i tre

• styringsverktøy
• varedeklarasjon 
• dialog med omverdenen

Styringsverktøy for arrangør og lærer 

En studieplan som på en oversiktlig måte beskriver innhold, læringsmål, arbeidsformer og varighet vil være et nyttig verktøy for kursarrangøren. Den vil blant annet være sentral som grunnlag for å inngå avtale med lærer. Arrangøren får beskrevet hva han vil ha og læreren vet hva som skal leveres i løpet av kurset. Dette kan være spesielt viktig dersom læreren mangler pedagogisk kompetanse. Innhold, læringsmål og arbeidsformer må være beskrevet så konkret i studieplanen at det er mulig å etterprøve for det enkelte kurset.

Det kan være aktuelt at arrangør og lærer samarbeider om å utarbeide studieplanen. Blant annet kan det være nødvendig for å avklare hvor mye rom det skal være for deltakerinvolvering og individuell tilpasning. Det er naturlig at læreren lager en utfyllende plan for sin tilrettelegging av kurset. Det kan være i form av en arbeidsbeskrivelse av hva som skal lages og hvordan arbeidet legges opp.

Varedeklarasjon for deltakeren

En informativ og oversiktlig studieplan er en garanti for deltakerne. Den må gi konkret informasjon om hva deltakerne kan forvente seg av kurset de har meldt seg på. Den bør beskrive læringseffekt av gjennomført kurs - den nytteverdi og kunnskap deltakeren forventes å ta med seg videre. Studieplanen som varedeklarasjon skal både selge kurset og motivere deltakerne til å gjennomføre.

Tydelig angitt faglig nivå og arbeidsformer vil også være en rettledning for hva som forventes av deltakerne, både når det gjelder forkunnskaper og eventuelt arbeid utenom kurstiden. Kursevalueringer fra deltakerne er med på å sikre at deres forventninger til og utbytte av et kurs ivaretas. Studieplanen bør være et utgangspunkt for å vurdere dette, enten nytteverdien er faglig, produksjonsmessig, sosialt eller som økt realkompetanse.

Dialog med omverdenen

Studieplanen er et redskap for å synliggjøre opplæringsvirksomheten i regi av studieforbundene og kommunisere kompetansen den gir. Studieplanen er et utgangspunkt for å utstede kursbevis. Om nødvendig kan studieplanen være et vedlegg til kursbeviset. Kursbeviset må være et grunnlag for å vurdere om det aktuelle kurset kan gi uttelling i forhold til en jobb, eller i arbeidet med vurdering og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring/høyere utdanning. Det vil også være sentralt for å dokumentere ikke-formell kompetanse i et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Studieforbundet må bevisstgjøre deltakerne om at kursbeviset kan anvendes ved søknad om arbeid eller videre utdanning.

Hvor omfattende og detaljert må en studieplan være?

Det bør være mulig å lese ut av en studieplan på en A-4 side om den oppfyller forskriftskravene og de tre funksjonene som er omtalt ovenfor. Innhold, læringsmål og arbeidsformer må være beskrevet så konkret i studieplanen at det er mulig å etterprøve for det enkelte kurset. Læreren må gjerne lage en utfyllende plan for sin tilrettelegging av kurset.

Utlysning

Utlysningen av et kurs er regulert av forskrift om studieforbund og nettskoler:

§ 7 d) Kurset må være offentlig kunngjort og åpent for alle; dette er ikke til hinder for at et kurs primært retter seg mot bestemte målgrupper.

Dette utdypes nærmere i rundskriv F-16-09:

Det følger av § 7 femte ledd bokstav d) at et kurs for å telle med i tilskuddsgrunnlaget må være offentlig kunngjort og åpent for alle; det er presisert at dette ikke er til hinder for at et kurs primært retter seg mot bestemte målgrupper. [...] Departementet peker ellers på at dersom det er begrunnet ut fra pedagogiske hensyn kan det stilles krav til forkunnskaper for deltagelse på kurs.

Departementet vil bemerke at kunngjøringen av et kurs for eksempel kan gjøres på hjemmesiden til den organisasjonen eller det lokallaget som arrangerer kurset. Det skal framkomme av kunngjøringen hvilket studieforbund kursarrangøren tilhører.

Eksempler på utlysninger av kurs:

• Jegerprøvekurs Nordre Hurum Jeger- og fiskeforening (link)

Dokumentasjon

I henhold til voksenopplæringsloven er kursarrangøren pålagt å utstede dokumentasjon til kursdeltakerne. Dokumentasjonen vil være tett knyttet til studieplanen og læringsmålene som fremgår av den.

Voksenopplæringsloven § 10: Dokumentasjon på gjennomført opplæring
Deltagere på kurs med tilskudd etter kapittel 2 i loven skal ha dokumentasjon på gjennomført opplæring. Departementet gir nærmere forskrifter.

Forskrift om studieforbund og nettskoler § 11: Dokumentasjon på gjennomført opplæring
Studieforbundet skal gi kursdeltagere en dokumentasjon på gjennomført kurs/opplæringstiltak. Dokumentasjonen skal minst inneholde studieforbundets navn, kursdeltagerens navn, innhold og omfang av kurset og læringsmålene i kursets studieplan.

Det er et tegn på kvalitet dersom kursdokumentasjon for deltakerne oppbevares hos arrangør, slik at den er tilgjengelig for deltakere som i ettertid ønsker kursbevis/dokumentasjon.

Evaluering

Begrepet evaluering blir brukt om vurderinger av et pågående eller avsluttet tiltak og som er så systematiske og objektive som mulig. Vurderingene kan omfatte tiltakets utforming, gjennomføring og oppnådde resultat. 
(NORAD)

I kursvirksomhet er det vanligste at deltakerne leverer en sluttevaluering, gjerne i skriftlig form. I tillegg er det viktig for kvaliteten å ha muntlig underveisevaluering, i form av dialog mellom arrangør og deltakere. Deltakernes opplevelse er det viktigste, men utgjør likevel bare én del av kursarrangørens totalevaluering.

Elementer som kan inngå i evalueringen av et kurs:

• Deltakernes evalueringer
• Lærerens tilbakemelding
• Arrangørens selvevaluering

Oppfølging

Oppfølging av kurs innebærer å foreta endringer som følge av evalueringen. Arrangøren har en etisk forpliktelse til å følge opp evalueringen som er foretatt. Dersom evalueringen har avdekket store mangler er det viktig å følge opp kontakten med de som har evaluert, slik at tilliten mellom for eksempel arrangør og deltaker kan opprettholdes til tross for evalueringsresultatet.

Eksempel:
Dersom evalueringen av et kurs konkluderer med at læreren ikke har tilstrekkelig kompetanse, innebærer oppfølgingen en samtale med lærer for å avdekke i hvilken grad dette stemmer. Dersom det stemmer, må videre oppfølging avgjøre konsekvensene for læreren i forhold til dette kurset.

Kvalitetsverktøy

Kvalitet er ofte forbundet med å dokumentere prosesser i forskjellige fag- og produktområder. Det mest grunnleggende hjelpemiddelet for å oppnå kvalitet når en lager kurs, er sikring av gode rutiner i alle ledd. Det er utviklet flere verktøy som skal lette og effektivisere slike prosesser. ISO 2000 er en av de første internasjonale standarder som blant annet er mye brukt for dokumentasjon av kvalitetsprosesser innenfor industri og produksjon. Denne standarden la grunnlaget for mer systematiske kvalitetsprosesser innefor de fleste fagområder og for utviklingen av egnede verktøy. 

EQM - European Quality Mark

Er et verktøy utviklet spesielt for kurstilbydere, men det kan også benyttes i kvalitetssikringen av selve kurset. Det er utviklet gjennom et europeisk Grundtvig-prosjekt, og alle sentrale dokumenter finnes på norsk, samt sju andre språk. Hele EQM-systemet ligger tilgjengelig på nettsiden http://www.europeanqualitymark.org

Du kan også gå direkte til dokumentene som angår kurstilbydere. på høyre siden der finner du dokumenter som kan brukes i egen EQM-prosess. 

• Informasjonsbrosjyren om EQM på norsk (PDF)
• Informasjon om evalueringsskjema for kursarrangører (PDF)

VOFO var partner i RECALL-prosjektet som utviklet EQM, og svarer gjerne på ytterligere spørsmål om dette.

Kvalitetssirkelen

Rapporten Kvalitet - hvordan gir en innføring i hvordan man med kvalitetssirkelen systematisk kan arbeide med kvalitetsutvikling. Fem nordiske eksempler viser hvordan den kan fungere i praksis.

• Les rapporten Kvalitet - hvordan (PDF)