Rapporten «Studieforbundene som læringskatalysator» ble nylig presentert og diskutert på en Fafo-frokost i Oslo. Forsker Niri Talberg la fram resultatene fra undersøkelsen som er besvart av omkring 6000 kursdeltakere og instruktører. I den påfølgende panelsamtalen deltok stortingsrepresentantene Nina Sandberg (A) og Mathilde Tybring-Gjedde (H) og områdedirektør Jesper W. Simonsen i Norges Forskningsråd.
- Vi finner at deltakere med lang formell utdanning er overrepresentert blant kursdeltakerne. Samtidig oppgir deltakere med kort formell utdanning i større grad at kurset var arbeidsrelevant både for nåværende og fremtidige jobber, opplyser Fafo-forsker Niri Talberg. Se opptak fra arrangementet.
Praktisk tilnærming
Sentrale spørsmål har vært å avdekke forskjeller i andel deltakere med kort og lang utdanning, og om utdanningsnivå påvirker opplevelse av læringsutbytte og motivasjon. Dernest hvordan økonomiske rammevilkår påvirker deltakere og instruktører, og hvor stor kjennskap deltakere har til studieforbundene.
Også denne undersøkelsen viser at kursdeltakere med høyere formell utdanning er overrepresentert. Samtidig dokumenterer den at tilbud gjennom studieforbundene treffer godt for de som har lite formell utdanning. Mange i denne gruppen oppga at muligheten for å ta kurs der de kan bruke sin praktiske arbeidserfaring gjorde læringsprosessen enklere og studiet lystbetont. Kursene ble et nytt og positivt møte med en teoretisk læringsarena.
Instruktørene mente at studieforbundene spilte en avgjørende rolle for at kursene ble gjennomført, og at studieforbundene hadde tydelige forventninger til hvilken kvalitet som ble levert. 83 prosent av deltakerne hadde høye til faglig utbytte, og 69 prosent mente at kursene var bedre enn forventet.
Trenger mange arenaer
- Dere er enige om betydningen av studieforbundene. Hvilken rolle kan de spille for kompetanseutvikling i arbeidslivet framover? spurte Fafos debattleder Anne Hagen Tønder.
- Det er utrolig positive resultater i denne undersøkelsen, for eksempel at de som har kort formell utdanning har størst utbytte. Dette er grupper som studieforbundene i større grad kan nå fram til, og derfor ønsker vi å målrette innsatsen overfor dem. Det er viktig å sikre et alternativt springbrett for de litt eldre som trenger påfyll for å stå i arbeidslivet, de yngre som har falt ut av skolen og de som trenger språkopplæring for å bli integrert i arbeidslivet, uttalte Mathilde Tybring-Gjedde.
- Mange har utbytte av å komme inn på et lavterskeltilbud, oppleve mestring og gå videre derfra med å bygge kompetanse og utvikle seg som mennesker. Vi trenger mange slik arenaer framover for å rigge Norge for kompetansekravene som kommer. Det krever et mangefasettert kompetansesyn og jeg mener at studieforbundene blir en veldig viktig arena, fastslo Nina Sandberg.
Undersøkelsen viser at mange kursdeltakere vet lite om studieforbundene som står bak kursene de går på.
- Det ble sagt på prelansering av rapporten under Arendalsuka at studieforbundene er en skjult juvel. Hvis de er kompetansepolitikkens godt bevarte hemmelighet, hvem sitt problem er det? spurte moderator.
- Det er ikke så rart for studieforbundene er svært forskjellige. Det primære er at deltakere får tilbud om kurs, mente Sandberg.
- Det sentrale er at tilbudene er gode og gir utbytte. Men for studieforbundene er det viktig å markere seg tydeligere slik at flere deltar, uttalte Tybring-Gjedde.
Forskningsrådet har styrket oppmerksomheten overfor frivillig sektor. – Det er viktig at offentligheten blir oppmerksom på frivillighetens rolle også for kompetanseutviklingen i framtida. De representerer en stor kraft, sa Jesper Simonsen. – Kompetanse er sentralt for bedrifter og individer, men vi ser mange andre verdier som også er viktige. Denne rapporten viser hvor mye og ulik kompetanse vi trenger framover, ikke bare for arbeidslivet, men for å unngå helseproblemer og utvikle samfunnet kulturelt og demokratisk, påpekte han.
Forutsigbare rammer
Undersøkelsen viser at stadige trusler om kutt i budsjetter tærer både på ildsjeler hos kursarrangørene, instruktører og deltakere. Særlig for gruppen med kort formell utdanning oppleves deltakeravgiftene som et hinder for å ta flere kurs.
Tybring-Gjedde mente at undersøkelsen styrker argumenter for å målrette tilskuddene til grupper med de største utfordringene. Hun viste til regjeringens beslutning om å dele studieforbundene mellom kunnskaps- og kulturdepartementet som et viktig grep for å kunne prioritere kompetansefremmende tiltak for utsatte grupper. – Det er klart at vi trenger mer forutsigbarhet i finansieringen enn vi har hatt på lang tid, uttalte hun.
- Flere må stå i jobb og det vil kreve ekstraordinær innsats fra myndighetene. Vi trenger hensiktsmessige tilskuddsordninger, og juvelen er fleksibiliteten i tilbudet fra studieforbundene. Derfor tror jeg på å holde dem samla framfor å dele dem mellom departementer, uttalte Sandberg.
Nysgjerrighet, kunnskap og stolthet
- Det er godt å høre at studieforbundene er en skjult juvel, innledet generalsekretær Gro Holstad da hun oppsummerte.
- Vi har signert på den nasjonale kompetansestrategien og sitter sammen med arbeidslivets parter i Kompetansepolitisk råd. Det forplikter oss og partene i å oppnå et godt samvirke for å møte utfordringene som kommer. Et viktig mål for Vofo har vært å utvide perspektivet på læring i kompetansepolitikken. Det krever kunnskap og fakta. SSB presenterer kvantitative data hvert år, men vi har manglet kunnskap om hva opplæring gjennom studieforbundene betyr for deltakerne. Derfor engasjerte vi Fafo til dette prosjektet, forklarte hun. – Resultatene har skapt nysgjerrighet, ny kunnskap og stolthet hos oss.
- Det er svært gledelig å få dokumentert at vi treffer de som har lite utdanning, en målgruppe som «alle» er på jakt etter. Studieforbundene har en arena, en tilnærming og en pedagogikk som gjør at disse gruppene finner nytteverdi i læringen. Det er viktig å ha som grunnlag for å videreutvikle studieforbundene. Vi trenger et mangfold av aktører og arenaer for å treffe alle og vi ser at det er god kvalitet og god systematikk i læringen i vår sektor. Vi har mye erfaring i å bygge kultur for livslang læring, men vi må gjøre mer. Da er det viktig med forutsigbarhet i ordningen og finansieringen som skal legges fram av regjeringen, understreket hun.
- Studieforbundene og Vofo ønsker å bidra i kompetansepolitikken, kulturpolitikken og frivillighetspolitikken. Da må vi finne ordninger som ikke slår beina under studieforbundene og deres egenart, avsluttet Holstad.