Daglig leder Jim Olav Hansen i Norske Redningshunder ser ikke lyst på at forvaltning av tilskuddsordningen til studieforbund kan bli spredt over alle fylker slik regjeringen har foreslått. – Det vil gi flere ledd, forskjellig praksis og ulike prioriteringer. Den direkte kontakten vi har med studieforbundet som gjør denne jobben i dag er svært verdifull for oss. De er hands-on og vi samarbeider med dem i rask og god dialog, sier han.
Studieforbundet natur og miljø forvalter tilskuddsordningen for sine svært aktive medlemmer med 2 årsverk.
Frykter regionalisering
- Dagens system fungerer helt knirkefritt og jeg frykter at en regionalisering vil skape merarbeid og kreve større ressurser til byråkrati, sier han.
- Husk at vår organisasjon følger politidistriktene som ikke alltid stemmer med fylkesgrensene. - Akkurat nå kjører vi hovedkurs i lavinesøk på Bjørnfjell med 40 deltakere fra hele landet. NRF sentralt er ansvarlig for kurs, studieplan og økonomi, og jeg sitter på Ski. Hvordan skulle søknadsprosessen foregå dersom alle deltakende fylker skulle involveres i søknadsprosessen? spør han. – Er det ressurser i regionene til å håndtere dette?
- Frykter du at regionale prioriteringer vil legge hindringer i veien for opplæring av redningsekvipasjene?
- Ja, jeg spør meg hvem som skal gjøre arbeidet, hvem vi skal forholde oss til. Det er frivillige som jobber med kurs og deltar i oppdrag fra vår organisasjon. Vi nedla 15 275 dugnadstimer for å gjennomføre de 13 127 kurstimene vi fikk støtte til i fjor. Vi er en stor opplæringsaktør og holder kurs med deltakere på tvers av forvaltningsgrenser gjennom hele året. Jeg er redd for konsekvensene dersom vi skal forholde oss til 11 forskjellige fylker for å få godkjennelse og nødvendige tilskudd til kursene våre, uttaler han.
Smidig i dag
- Vi er for strukturer og har selv både nasjonale, regionale og lokale ledd. Det vi frykter er overadministrering, større ressursbehov og ulik praksis og prioritering. Vårt nasjonale studieforbund som forvaltningsinstans gir en smidig, kvalitetssikret og derfor trygg og effektiv praksis. Det er veldig viktig for oss å forholde oss til ett ledd som har kontroll på alle studieplaner, krav og kriterier, og som kan veilede oss der vi må justere oppleggene, påpeker han.
I skrivende stund pågår en stor øvelse på Torpo i regi av Norsk Luftambulanse. To dager hver uke i fem uker øver de på redningsoppdrag i vinterfjellet. Det er neppe tilfeldig at øvelsen foregår før påskeutfarten. For første gang er ekvipasjer fra Norske redningshunder med på øvelsen med til sammen 15 ekvipasjer fra hele landet.
- Vi er en stor kursmaskin og er veldig fornøyde med dagens forvaltning av tilskuddsordningen. Vi frykter rusk i maskineriet dersom ansvaret blir spredt rundt i landet til folk som ikke forstår hva det handler om, uttaler Jim Olav Hansen i Norske Redningshunder.
Stor innsats og tøffe krav
Totalt har NRH 340 hundeekvipasjer som er godkjente for redningsoppdrag. Hver ekvipasje bruker opptil tre år på opplæring og godkjennelse – før de allerede etter to år må ruste seg til fornyet godkjennelse.
Å skolere og trene opp redningsekvipasjer med hundefører og hund krever svært mange timers innsats. Mange av deltakerne på kursene er derfor gjengangere avhengig av spesialisering. NRHs kursplan omfatter instruktørkurs, rekruttkurs, grunnkurs, katastrofesøk, ettersøkningskurs, urbansøk, sporsøk, lavinesøk, skredsøk, vann- og strandsøk, bruk av nødnett, mentalkunnskap, førstehjelp, trening og motivasjon - mange på ulike nivåer og innrettet mot årstidenes forutsetninger. Kursplanen vekker levende assosiasjoner til hva slags oppdrag de skal ut i, oppdrag som stiller store krav til kompetanse, ferdigheter, presisjon og disiplin.