Statsråd Jan Tore Sanner takket henne for at debatten ble reist. Han uttrykte anerkjennelse for evnen studieforbundene har til å utvikle seg og tilpasse seg både til voksnes opplæringsbehov, og til de utfordringene vi står overfor i samfunnet.
Regjeringen har presentert en rekke idéer til endringer i studieforbundsordningen det siste året. De handler både om å regionalisere forvaltningen, dele ansvar mellom departementer og å endre innretningen på tilskuddsordningen. Spørsmålet Knudsdatter Strand stilte var hvordan regjeringen følger opp utdanningskomitéens innstilling og engasjement for studieforbund, og hvordan statsråden mener studieforbundene bidrar til kompetanseheving.
I sitt innlegg trakk statsråden fram dualismen i studieforbundenes mangfold med forankring i frivillig sektors kursvirksomhet på en side, og på den andre i rollen som ideelle opplæringstilbydere for arbeidslivet.
- Det er et poeng for regjeringen at staten ikke skal kreve omfattende rapportering på måloppnåelse fra organisasjoner i frivillig sektor. Vi mottar derfor ikke detaljert informasjon om studieforbundenes kvalitative bidrag til kompetanseheving, og slik bør det også være. Likevel mener jeg at den store etterspørselen etter kurs i studieforbundenes regi vitner om at deres bidrag er relevante. Hvert år arrangeres det rundt 45 000 kurs med omkring en halv million deltakere i regi av studieforbund og deres medlemsorganisasjoner, innledet Sanner.
- Kompetansereformen handler om å sørge for at de som er i arbeid, har den kompetansen de trenger for å kunne håndtere nye oppgaver og opprettholde sin tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen mener at studieforbundene vil kunne ha en plass i kompetansereformen. I likhet med fagskolene, yrkesfaglig opplæring, universitets- og høyskolesektoren og privat sektor vil frivilligheten kunne ha en rolle i kompetansereformen. Studieforbundene bør selv ha en diskusjon om hvordan de kan møte samfunnets behov, hvilken plass de bør ha, og hvordan de kan bidra inn i kompetansereformen, uttale Sanner.
Han fremholdt at Studieforbundene har lang erfaring som opplæringstilbydere, bred kompetanse og et godt utbygd nettverk blant virksomheter – i alle landsdeler. De har dermed gode forutsetninger for å kunne bidra til kompetanseheving – både for den enkelte og for samfunnet.
- Gjennom sine tradisjoner og sin uformelle tilnærming til opplæring har studieforbund et potensial og en unik evne til å motivere voksne til livslang læring, fremholdt han.
Vi tar utfordringene
- Vi setter pris på anerkjennelsen av studieforbundene som ble uttalt fra Stortingets talerstol, og ønsker utfordringene fra Sanner velkommen, uttaler generalsekretær Gro Holstad. – Han etterlyser innspill på hvilken rolle og plass studieforbundene kan fylle i kompetansereformen, og hvordan vi kan fornye oss. Dette er utfordringer studieforbundene jobber med kontinuerlig, og vi har gitt en rekke innspill og eksempler til regjeringen, sier hun. – Nå følger vi opp invitten.
Studieforbundenes tilbud er tuftet på lokale behov. De har stor endringsvilje, snur seg raskt når nye behov oppstår og er fleksible i sine løsninger. - Et eksempel er et stort program hos Jøtuls på Kråkerøy. Der foregår et unikt samspill mellom Jøtul, AOF Østfold og Østfold fylkeskommune som har snudd fortvilelse til optimisme hos 100 oppsigelsestruede ansatte i ovnsproduksjonen. Bedriften besluttet å flytte produksjonen til Polen. Nå er over 50 ansatte med lite formell utdanning i full gang med å ta fagbrev før produksjonsutstyret blir sendt til Polen.
Opplæringsprogrammet ble rigget og iverksatt på noen få uker takket være tett samarbeid mellom arbeidsgiver, fylket og studieforbundet AOF, forteller Gro.
Hun peker på innlegget i stortingsdebatten fra Nina Sandberg (Ap) om at det trengs en ekstraordinær innsats for å bygge nødvendig kompetanse i hele bredden av befolkningen.
- Hun mente at risikoen er stor for at de teknologiske endringene som nå er på gang skyver hele yrkesgrupper ut av arbeidslivet uten en slik innsats, og at både arbeidsledighet og lønnsforskjeller kan øke. Vi mener eksempelet fra Østfold illustrerer hvordan vi bidrar i situasjoner som Sandberg beskriver, sier Gro.
Vår styrke
Under studieforbundene foregår omfattende innsats for inkludering og integrering som omfatter både formell og uformell norskopplæring, ferdighetskurs, sosialt fellesskap og utvikling av nettverk i lokalmiljøer. Ull på norsk-konseptet som er utviklet av Studieforbundet kultur og tradisjon er et godt eksempel på hvordan kombinasjon av kurs i håndarbeid og norskopplæring gir næring til inkludering og arbeid gjennom læring i fellesskap, tilhørighet og trygghet. Flere deltakere har tatt steget over i arbeidslivet etter disse kursene.
- Begge eksemplene viser evne til å utvikle raske opplæringskonsepter for nye behov. Den kompetansepolitikken vi trenger i dag må ha et bredere opplæringsperspektiv, gi rom for fleksibilitet og sikre bidrag fra mange ulike opplæringsaktører, fastslår Gro.
- Studieforbundenes styrke er mangfold, reaksjonsevne og fleksibilitet. Vi har sterke lokale nettverk og evner å skreddersy løsninger både for akutte og mer langsiktige behov. Det har gitt oss bred erfaring i å utvikle opplæringsløp for voksne som er tilpasset deres realkompetanse.
- Men denne evnen bygger på at studieforbundene har ressurser til løpende å utvikle nye opplæringskonsepter og samarbeidsmodeller slik at de kan stille opp med gode løsninger der de trengs. Med svært små administrative ressurser representerer vi en sterk og landsomfattende infrastruktur for voksnes læring. Vi frykter at dette vil forvitre dersom tilskuddsordningen blir fragmentert slik regjeringen har foreslått.
Ny dialog
I debatten uttalte Marit Knutsdatter Strand at hun så fram til å se hvordan regjeringen ville sjonglere alle ballene de i sin endringsiver har kastet opp.
Etter flere endringsutspill siste år, inviterte regjeringen studieforbundene til innspillsmøter om de ulike idéene.
- Vi var forespeilet at endringer skulle skje i dialog med studieforbundene og det startet godt. Det siste halvåret har det imidlertid vært komplett radiostillhet. Vi har ikke fått informasjon om hva som skjer med hvilke prosesser siden årsskiftet, og vi føler at vi har trådd vannet lenge. Statsråden fastslo at det er bred politisk enighet om målene for studieforbundene og påpekte betydningen de har for den demokratiske dannelsen som skjer gjennom læring i frivillige organisasjoner. Det tar vi som sterke signaler, og vi betrakter vi innlegget hans i stortingsdebatten som en invitasjon til ny dialog. Den takker vi ja til! erklærer Gro.