Forslagene går på å dele ordningen mellom departementer, regionalisere forvaltning av den delen Folkeuniversitetet (FU) tilhører, kanskje mer, og omfattende endringer i innretning av ordningen. Enhver fersking kunne bli svimmel av å skulle starte med slike utfordringer.
- Som studieforbund skal vi være tilfredse når regjeringen ønsker at de nye, større regionene skal ta en viktigere kompetansepolitisk rolle og styrke innsatsen overfor voksnes læring. Det må vi støtte opp under. Fylkene har hatt en rolle som samfunnsplanlegger i mange år, og det er et viktig signal at regjeringen gir dem større ansvar i kompetansepolitikken. Det krever at de kommer nærmere sitt eget arbeids- og næringsliv, påpeker Barvik.
- Studieforbundene står sammen mot forslaget om regionalisering, men sier samtidig at vi ønsker å bli strategipart i fylkenes arbeid med regional kompetansepolitikk. Er ikke det et paradoks?
- Nei. For at vi skal fylle partnerrollen, er det viktig at vi har en effektivitet i studieforbundsordningen. Den må være enkel og smidig å administrere. Som studieforbund utvikler, vurderer og kontrollerer vi studieplaner, kurskvalitet og rapportering fra opplæringsvirksomhet i store og små organisasjoner over hele landet med små ressurser nasjonalt. Det sikrer likeverdige tilbud, deling av god praksis og forutsigbarhet for kursarrangører. Det som er paradoksalt er at regjeringen krever at studieforbundene skal bruke mindre penger til administrasjon og samtidig legger forvaltningen ut til 11 fylker der både de og 14 studieforbund må bygge opp nytt byråkrati for å utføre oppgaven. Det er neppe hensikten med regionaliseringen!
Feil virkemidler
- Regjeringen definerer kompetansepolitikk som virkemiddel for arbeidslivet. Da blir det helt feil å trekke kurs i korps og kor inn som et kompetansepolitisk virkemiddel for nye fylker. Det har lite med det kompetansepolitiske ansvaret å gjøre. Det ville ha vært atskillig mer kraftfullt å overføre noen av virkemidlene Kompetanse Norge administrerer, såsom fagbrev på jobb, digitalisering og Kompetansepluss-ordningen, fastslår han.
- Som opplæringstilbyder er FU organisert regionalt. Der ønsker vi å bidra når fylkene skal styrke innsatsen i voksenopplæringen og utvikle regionale kompetansepolitiske strategier. Vi er tilstede over hele landet og vil søke samarbeid og partnerskap. Vi er fleksible og styrken vår er å sette sammen kurs og kompetanseutvikling lokalt og i henhold til lokale behov.
Han frykter også at forvaltning på fylkesnivå kan skape kamp om midlene mellom voksenopplæring og videregående skoler.
- Dersom studieforbundenes støtte overføres til fylkeskommunen, må forvaltningen være uavhengig og midler må øremerkes. Uten øremerking og underlagt avdeling for videregående skoler, kan framtiden bli svært dyster. Det vil være som å legge oss ned, mener han.
Deling kan bety satsing
- Regjeringen foreslår å dele ordningen mellom Kunnskaps- og Kulturdepartementet. Hva er din kommentar til det?
- Det er fullt mulig å dele dagens ordning under voksenopplæringsloven med to finansieringsveier og ulike rammebetingelser. Vi kan til og med forestille oss at regjeringen vil satse og legger inn mer penger gjennom to linjer, sier han optimistisk.
- Jeg er veldig opptatt av et sterkt Vofo, og at vi organiserer oss etter endringene som måtte komme. Vi trenger Vofo mer enn noen gang, ikke minst i regionene. Vi må ha folk både i kompetansepolitiske utvalg og i kulturpolitiske utvalg. Også kultursektoren bidrar til norsk næringsliv, blant annet gjennom innovasjon og utvikling, mener han. - Tenk på Dale of Norway, norske mattradisjoner, norsk tradisjonsdesign.
Har mye å by på
I IMDI ble Barvik bevisst betydningen av at folk har utdanning og kompetanse for å komme inn og bli værende i arbeidslivet.
- Vi må stå klare med utdanningstilbud når voksne er rede og motiverte til å utdanne seg videre. Vi må ikke gi oss når de ikke kommer seg gjennom videregående eller fagskoler. Vi må ta fatt i dem igjen med fleksible tilbud, for eksempel med å kombinere norskopplæring med fagbrev. Jeg tror vi kunne få til mye sammen med fylkeskommunene, både overfor arbeidsinnvandrere og flyktninger, de som ikke lenger er ungdom, de som ikke står med fagbrev og de som har brukt opp retten sin, mener han.
- En ny sjanse krever fleksibilitet og at læringsløp kan deles opp. Det betyr bruk av nett, lyd, bilde og klasserom på kveldstid og helg, deltakere spredt og i grupper som vi binder sammen. Vi er sterke på dette, vi gjør mye og kan brukes til mye mer, hevder den nye FU-lederen.
Halvkvedet anerkjennelse
- Føler du at politikere og myndigheter anerkjenner opplæringen som foregår i vår sektor?
- De burde vært tydeligere. Det er litt uheldig at vi skal måles etter samme mal som en offentlig finansiert utdanningsinstitusjon. Samtidig er jeg tilhenger av at det stilles krav slik at vi kan stille opp som kompetent samarbeidspartner. Tanken er jo at opplæring er en viktig del av Organisasjons-Norge. Det må anerkjennes. Den mest effektive måten for staten å støtte dette er gjennom dagens ordning som forvaltes effektivt av studieforbundene. Norges Musikkorpsforbunds opplæringstilbud og Folkeuniversitetets tilbud om om språkopplæring for innvandrere har begge stor verdi, men kan ikke sidestilles. Begge har fundamentale, men ulike roller, målgrupper og formål. Det er veldig synd at dette blir blandet sammen med regionalt ansvar for kompetansepolitikk, mener han.
- Regjeringens forslag bygger på anbefalinger fra Kompetanse Norge. De sier at det bør stilles tydelige krav til innhold, form og rammer rundt opplæringen i vår sektor. Hvordan jobber dere med kvalitet?
- Vi styrker det interne samarbeidet for å bli enda bedre på produktutvikling, standardisering og kvalitetssikring. Vi må stadig utvikle oss for å bli den kompetansepolitiske partneren både det offentlige og næringslivet trenger, men vi er godt skodd og har mye å by på, mener han.
- Hvor er Folkeuniversitetet om 5 år?
- Vi er mer profesjonelle og enda bredere tilstede i hele landet, blant annet gjennom digitale løsninger. Vi er hovedleverandør av norskopplæring og andre språk for voksne. Vi er en god samarbeidspartner for det offentlige med fylker og kommuner i spissen, spår han.
- Vi har mye å fare med der behovet er størst, i å styrke norskkunnskaper, fagbrev- og mesterutdanning. Vi er på en måte en drømmepartner for den kompetansepolitiske strategien regjeringen har satt i gang, også på realkompetansevurdering og samarbeid med karrieresentra. Hvor mange øst-europeiske håndverkere har papir på hva de kan? Men de har en realkompetanse, og vi har oppskriften på å konvertere dette til et fagbrev: hovedingrediensen er norsk, fastslår han.
- Vi ser stadig flere kommersielle aktører også på opplæringsfeltet. Hva mener du om det?
- Når Kompetanse Norge og særlig Nav legger ut anbud er vi bekymret for at anbudsprosessene ikke er gode nok. Ideell sektor representerer noe annet enn kommersiell sektor. Det er altfor lett for nye og lette aktører å vinne anbud ved å sette ned prisen. Her har Virke gjort en god jobb for å få anerkjennelse for at ideelle aktører som fyller krav og kvalitetskriterier i helse- og omsorgssektoren må kunne få oppdrag uten konkurranseutsetting. Dette bør også gjelde i utdanningssektoren, fastslår Geir Barvik.