Ludvig er daglig leder i Musikkens studieforbund, fritidsmusikklivets eget studieforbund, som orkestrerer musikkopplæring over hele landet fra Musikkens Hus i Oslo.
- Vi er musikklivets kompetanseutviklere og våre 29 medlemsorganisasjoner har over 150 000 medlemmer som i praksis finner ut hva kvalitet er gjennom sitt engasjement i musikken. Vi jobber hånd i hånd med Norsk musikkråd nasjonalt, i fylker og kommuner for å styrke kultur og kunnskap, og fostre hele mennesker. Vi må ha noe å leve for, ikke bare av, og jeg mener mylderet av aktivitet er selve samfunnslivet! fastslår han.
Kort om forbundet
- 29 medlemsorganisasjoner med over 150 000 medlemmer
- regionale ledd i alle fylker
- 3940 kurs i 269 kommuner, med tilsammen 176 000 kurstimer i 2015
Tilbakeskritt
Ludvig er oppgitt over den kraftige svekkelsen av tilskudd de siste 10+ årene. – Vi risikerer at kursarrangørene ikke orker å drive organisert opplæring. Det som skulle være billetten for et lag til å konsentrere krefter på kvalitet og innhold i opplæringen er satt tilbake til loppemarkedsstadiet, sukker han. Han peker på at MSFs fylkesledd i Nordland nå kun har en 20% stilling som har ansvar for at alle lag og foreninger i fylket opererer med kvalitet og innen lovens rammer. – Samtidig øker krav til rapportering. Vi opplever rett og slett at tilliten svekkes i takt med tilskuddene.
Tre viktige arbeidsområder
Kurskvalitet, organisasjonsutvikling og inkludering har prioritet i forbundet. - Kvalitet i opplæring og aktivitet er avhengig av innholdet, og det er kursarrangør som har ansvar for dette. Folk vil ikke tulle rundt, de vil ha godt og interessant innhold som gir dem ny læring, nye ferdigheter og progresjon i utviklingen, påpeker Ludvig. - Dette reflekteres i at deltakerne i kor, orkestre, band og korps etterspør instruktører og dirigenter med høyt faglig nivå.
Rammeplaner som beskriver opplæringsbehov er utarbeidet sammen med hver enkelt medlemsorganisasjon. – Vi har jobbet fram dette opplegget med støtte fra Vox. For å få tilskuddsrett må rammeplanen gjennomgås hvert 5. år. Det bidrar til å bevisstgjøre ledere om hva som er opplæring og hva som er aktivitet. Vi har utarbeidet en mal som krever og sikrer at opplæring skjer i henhold til VO-loven, men ingen planer er like. Det er jo en viss forskjell på planen for Dissimilis og et balalaikaorkester, sier Mari Tangen som er seniorrådgiver og sammen med Ludvig utgjør administrasjonen i studieforbundet.
Studieforbundet har jobbet med å forenkle og redusere antall studieplaner. På nettsidene er 136 godkjente studieplaner tilgjengelige for medlemmene, mens de tidligere hadde over 1000. Kursplanen er komplett først når det enkelte kurs har komplettert studieplanen med repertoar- eller litteraturliste. - Har vi 3940 kurs i året, får vi på denne måten 3940 unike planer over innhold, målgrupper, læringsmål, metode og litteraturlister å jobbe fram og vurdere, påpeker hun.
Læring og utvikling
Kursaktivitetene sørger for kontinuerlig utvikling av kvaliteten i det frivillige musikklivet. Organisasjonskurs, arrangørskoler, turnéplanlegging, låtskriving, preproduksjon, lyd og lys er eksempler på emner deltakerne søker ny og bredere kompetanse i. – Visste du at vi er verdens første land som har utviklet standarder for akustikk i øvingsrom? spør Mari. – Vi har en unik spisskompetanse innen akustikk i kulturlivets hverdagslokaler!*
Pedagogisk prosess og læringsprogresjon er sentrale temaer i kvalitetsarbeidet. I et kor er stemmebruk, sanglig kulturarv, notelære kjernekompetanser. I tillegg utvikler deltakerne sosial og personlig kompetanse rundt samarbeid, arbeidsvaner, å ta ansvar og løse konflikter. – Bare det å plassere sangere i et kor kan ofte føre til diskusjoner som må løses på gode måter, nevner Mari som eksempel.
- Læringslystens sterkeste trigger er interesse. Hvordan skiller dere mellom aktivitet og læring?
- Å utøve musikken er både middel og mål. Et kor utvikler seg over tid, sangerne lærer nye teknikker og utvikler seg til nye roller i koret. Instruktørene er gode i faget sitt og har belegg for pedagogiske metoder. Det er en sentral oppgave for oss å utvikle dirigenter og instruktører for å bevisstgjøre dem om selve læringsdimensjonen i det frivillige musikklivet. Dette er et av de sentrale områdene i vår strategi- og handlingsplan, og høyt prioritert innenfor vårt pedagogiske utviklingsarbeid, sier Ludvig.
Inkludering
Musikken er et middel til inkludering på mange arenaer, blant annet i fengsel. Helt siden 1991 har prosjektet «Musikk i fengsel og frihet», Miff, vært et nasjonalt satsingsområde for MSF. I 2016 var Miff inne med ulike kurs i 44 fengsler landet rundt. Løslatte tilbys videre oppfølging i musikknettverket lokalt etter soning.
Gjennom det IMDi-støttede SMIA-prosjektet oppfordres medlemsorganisasjoner og fylkesledd til å gjennomføre sang-, musikk- og danseaktiviteter med beboere på asylmottak, eller tiltak i samarbeid med det frivillige musikklivet lokalt. På slutten av fjoråret var SMIA i gang med 35 musikktiltak over hele landet. – SMIA fremmer norsktrening, sosialt og kulturelt samspill, fremhever Mari.
Erfaringsoverføring og kompetanse
Studieforbundet har engasjert en gruppe veteraner for å støtte kvalitetsarbeidet. I en femårsperiode har de gått gjennom kursprogrammene i fylke etter fylke, skrevet rapporter til styret, gitt råd til organisasjonene og veiledet dem, for eksempel med tanke på studieplaners nivå i forhold til målgruppene de er innrettet mot. – Slik utnytter vi seniorkompetanse i musikklivet for stadig å bli bedre i praksis, påpeker Mari.
Lokale krefter fra duoen studieforbund og musikkråd sørger for kompetanseutvikling og deling av ressurser, dirigenter, instruktører og midler i nettverket av musikkorganisasjoner landet rundt. - Det er mye å hente på å skape lokal samhandling, og jeg påstår at vi er en viktig kvalitetsarena i samfunnet! Vi har adoptert begrepet «den kulturelle grunnmuren», og ser det som vår oppgave å forsterke denne, sier Ludvig.
H.C. Andersen skal ha uttalt «Hvor ord svikter, taler musikken». I Musikkens Hus er det god harmoni!
*Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund har et felles nettsted som fokuserer på dette arbeidet: www.musikklokaler.no. Sentralt dokument er Norsk standard 8178, «Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse».