På regjeringens bord ligger et forslag fra Hagen-utvalget om å desentralisere statlige oppgaver til de nye fylkene. En av oppgavene er forvaltning av tilskudd til studieforbund. VOFO er en av svært mange instanser som har svart i høringsrunden, og vi argumenterer mot forslaget. I sitt høringssvar foreslår Kompetanse Norge å stykke opp studieforbundsordningen og overføre deler til fylkene. Det mener VOFO er en dårlig idé.
Hva sier Frivillighet Norge til disse forslagene?
- Frivillighet Norge advarer veldig sterkt mot regionalisering av statlige tilskuddsordninger til frivillig sektor. Å dele studieforbundsordninga virker som en dårlig idé. Det nasjonale nivået for frivillige organisasjoner er utrolig viktig for den lokale aktiviteten. Den verdien er undervurdert av Hagen-utvalget, fastslå generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen. – Vi har over hundre års tradisjon med nasjonale overbygninger som bidrar med kompetanse, utvikling, støtte og bistand til å etablere lokale aktiviteter. Vi har behov for mer samordning, ikke mer fragmentering, og samordningen må skje på nasjonalt nivå for å gi forenkling og merverdi for lokale lag.
Større ulikheter
Stian ser store forskjeller i prioritering av studieforbundene på regionalt nivå i dag, og tror ikke det vil endre seg om regionene får ansvar for ordningen. Det er lovpålagte oppgaver som blir prioritert. Frivillighet Norge erfarte noe lignende i forbindelse med frivillighetssentraler, et spleiselag mellom kommuner og stat. Staten stilte før med 60% av finansieringen dersom kommunen eller andre lokale aktører stilte med det resterende. Da de statlige midlene ble overført til kommunene, falt kravet om 40% supplerende lokal finansiering bort. Dermed har det oppstått større ulikheter mellom kommunene fordi tapte midler ikke er fulgt opp med kommunale bevilgninger.
- Voksenopplæringsmidler til kursaktivitet kan være det som bestemmer om det blir kurs eller ikke i et lokallag. Mange tilbud vil falle bort dersom forskjellen sprer seg. Det er feil å legge ned den nasjonale ordninga. Samtidig må vi fortsette å bygge opp et apparat i frivilligheten ute i regionene og i frivillig sektor bør vi snakke sammen om hvordan vi bedre kan koordinere oss for å samarbeide om arbeid overfor regionene. De blir uansett viktige aktører framover, sier han.
Breddelæringen en stor mulighet
- Mange starter sin karriere i organisasjonsliv og politikk ved å delta i frivillige organisasjoner. Hva betyr den opplæringen de får som tillitsvalgte og frivillige?
- Den læringa man får gjennom frivillig engasjement er uvurderlig livskunnskap. Jeg startet i 4H og lærte utrolig mye som jeg ikke satte ord på der og da. Det handler om samarbeid, å forholde seg til ulike folk, jobbe sammen mot et felles mål. Det er helt essensielle ferdigheter for å utvikle seg som mennesker. Det handler om å lære på kurs, men like viktig er det at disse alternative arenaene for å lære finnes, mener han.
Symbiosen mellom teori og praksis, mellom læring og utøvelse er en kjerneverdi ved læring under studieforbundene i frivillig sektor. Frivillighetsbarometeret viser at mange stiller opp som frivillige fordi de ønsker å lære noe nytt. Slotterøy Johnsen mener organisasjonene må være seg bevisste den rollen de har som lærende organisasjoner og at de tenker på hvordan å utvikle den.
- Vi kommer ikke til å trenge mindre av dette som organisasjoner og samfunn framover. I det formelle utdanningssystemet er det økende fokus på fagkunnskap og læringsmål. Dermed blir kunnskapen fra livet utenfor skolen underordnet. Å være en aktiv deltaker i et demokrati, å delta i prosjekter som ikke er bestemt av læreplaner ovenfra blir enda viktigere. Organisasjonenes og studieforbundenes kompetanse og breddelæring representerer en stor mulighet for oss, sier han.
Mer enn forvaltning
- Myndighetene ser på studieforbundene som en forvalter av tilskudd, men det ligger jo mye mer enn det i deres arbeid. Vi ser gode muligheter for å utvikle kompetansesamarbeidet framover. Vår store fordel er at vi har nærheten til deltakerne og tar tempen på hva folk er opptatt av og hva samfunnet trenger. Offentlige institusjoner trenger mer tid til å omstille seg. Premisset for å skape verdi i frivilligheten er ikke hva det offentlige bestemmer at vi skal fokusere på, men hva folk søker å lære og delta i, påpeker han.
Ønsker bredere perspektiv
Frivilligheten får økende betydning som sosial integrasjonsarena i et stadig mer fragmentert samfunn. Derfor må organisasjonene rekruttere bredt for å få med alle og virkelig representere grasrota, mener Stian. - Inkludering handler om å rekruttere fra hele befolkningen til våre formål og aktiviteter, for eksempel å lære å ta vare på naturen. Med folkelig oppslutning om formålene står læringsaktiviteter og organisasjoner støtt.
- Hva driver folk til å engasjere seg?
- I dag er det mer fordi de selv er motivert enn av forpliktelse. Folk ønsker å bidra positivt til samfunnet, bli kjent med folk, lære noe nytt. Hvis det kun skal handle om å nærme seg et formelt system med målstyrt aktivitet, mister vi jo verdien av læringsaktiviteter som et komplement for folk som vil lære, samhandle og mestre nye og andre ferdigheter.
- Studieforbundenes formål må ikke snevres inn til kun å få folk i arbeid. Vi må ha perspektiv på framtida og ikke bare fokusere på kortsiktige resultatmål. Det jeg lærte i 4H kan ha lagt grunnen for plassen jeg fant i arbeidslivet 15 år senere. Hvordan kan vi måle det? Den sterke arbeidslivsrettingen vil skape store mangler i tilbudet, mener han.
- Fordi man ikke har stramme rammer og krav til produksjon byr læringstilbudene i vår sektor på mange muligheter for de som er utenfor arbeidslivet i lengre eller kortere perioder. Alt kan ikke handle om at alle skal inn i arbeidslivet. Mange har behov for mestring og for å organisere livet sitt på nytt. Det skjer ikke på bestilling. Det offentlige må anerkjenne den rollen frivilligheten kan spille overfor disse gruppene, selv om aktiviteten ikke fører dem rett inn i arbeidslivet.
Høy risiko
- Hvis staten prøver å styre frivilligheten, mister den sin verdi. Det er grunnleggende sett positiv interesse fra politikere for frivillig sektor, men vi må ha mulighet til å utvikle oss på egne premisser. Det paradoksale ved målrettinga er at du mister verdien av frivilligheten. Motstykket til en fri frivillighet er en kommunalisering av sektoren, og det er jeg bekymra for. Vi trenger organisasjoner som er sterke nok til å virke som motkraft til offentlig sektor. Vi ønsker å være en del av planverket i kommunal sektor, men det er stor forskjell på å legge til rette for frivillige organisasjoner og å planlegge med frivillig arbeid som en del av kommunens kapasitet og leveranser, fastslår han.
- Frivillige organisasjoner vil stille opp ut fra sine formål, ikke på bestilling. Mye forbedring kan skje på sykehjem ved hjelp fra frivillige, men inngangen blir feil hvis det skal handle om antall årsverk og timer. Da setter vi kraften i ønsket om å bidra, vise omsorg og stille opp for fellesskapet på spill, fastslår generalsekretæren i Frivillighet Norge.