Voksenopplæring fikk mye oppmerksomhet i løpet av uka. Flere studieforbund var aktivt tilstede med seminarer og stands, og Vox holdt tre arrangementer for å diskutere og forankre pilarene i den nasjonale kompetansepolitiske strategien de jobber med på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Tre temaer som gikk igjen på tvers av arenaer og interesser var behov for omstilling, styrket kompetanse og forebygging mot utenforskap. Det rådet enighet om at dette er sentrale utfordringer nå og for morgendagens samfunn. Brytningene oppstår i diskusjon om hva som kan gjøres. I VOFO-seminaret presenterte tre organisasjoner helstøpte eksempler på hvordan frivilligheten kan bidra i utvikling av voksnes basiskompetanse.
Anskuelsesundervisning
Over 400 000 voksne i Norge har svake grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. Enda flere er svake i regning, og over 800 000 mangler grunnleggende IKT-ferdigheter (PIAAC).
- Hvordan kan vi gi disse menneskene mulighet og motivasjon til å lære? Vi tror at frivillige organisasjoner kan være en del av løsninga på utfordringen, innledet VOFOs assisterende generalsekretær Tommy Bull Henstein.
Folkeuniversitetet, Kultur og tradisjon og Seniornett har alle gjennomført kurs i basiskompetanse det siste året, de to første med tilskudd fra Kompetansepluss frivillighet. De er enige om at rekruttering og motivasjon av deltakere har vært utfordrende og tidkrevende.
Rekruttering krever samarbeid med lokale instanser som jobber med målgruppene. Til norskkursene «Ull på norsk» og «Manus på norsk» har Studieforbundet kultur og tradisjon jobbet målrettet med kommunens voksenopplæring og Flyktninghjelpen. Mange deltakere var da i ferd med å avslutte toårig introduksjonskurs i kommunen, og skulle ta fatt på livet og arbeidslivet i lokalmiljøet. Kursene ble utviklet og avviklet i samarbeid med Vågå Husflidslag og Teater HotPot. De sørget for å rekruttere lokale «snakkekoner» til norsk pratetrening på kursene.
- Vi rigget skapende og trygge fellesskap der deltakerne møttes på like fot. Det stimulerer til samtale, bygger gjensidig kulturkunnskap og respekt mellom nordmenn og innvandrere, fastslo prosjektleder Torunn Elise Kveen. – Deltakerne utviklet sosiale relasjoner, vennskap og relevante referanserammer i lokalmiljøet som er overførbare til arbeidslivet, påpekte hun. Nå jobber studieforbundet med å skape flere og enda bedre kurs basert på sine første erfaringer.
God samfunnsøkonomi
- Når eldre kan holde jevn kontakt med barn og barnebarn via Skype, blir de tryggere. Vi har sett at det reduserer behovet for kontakt og hjelp fra hjemmetjenesten, fastslo Joop Cuppen som er Prosjektleder i Seniornett. Han presenterte hvordan de gjennom sitt nettverk får eldre i hele landet på nett. Også han pekte på behov for samarbeid når deltakere skal motiveres og rekrutteres. Aktører de jobber med inkluderer flyktninghjelp, voksenopplæring, frivillighetssentraler og hjemmetjeneste.
Folkeuniversitetet Vestlandet har bred erfaring fra Kompetansepluss arbeid og har kjørt ti kurs i basiskompetanse under programmet Kompetansepluss frivillighet. Rekruttering og gjennomføring har skjedd i samarbeid med en rekke organisasjoner, blant annet Røde Kors og Sanitetsforeningen for kurs som har rettet seg mot innvandrerkvinner.
- Rekruttering og motivasjon er en utfordring, og et område der tilskuddsordningen kan bli bedre, uttalte regionrektor Torgeir Toppe.
Dialogen med Vox om hvordan Kompetansepluss frivillighet kan bli bedre er i gang, og den fortsetter etter seminaret.
- Vi ønsker at kursene under Kompetansepluss frivillighet bruker en arena som er relevant og interessant for målgruppene. Det styrker motivasjonen for å lære mer og senker terskelen for å delta i læringsaktiviteter på siden av det formelle systemet. I tillegg fremmer det inkludering i lokalsamfunnet og verdiøkning for den enkelte, uttale seksjonsleder Margrethe Marstrøm Svensrud som har ansvar for ordningen i Vox. Hun opplyste at neste utlysning kommer i begynnelsen av september.
Felles løft
Å styrke grunnleggende ferdigheter i befolkningen er en målsetning for offentlige tilskuddsordninger på kompetansefeltet. Et viktig mål som krever tid og innsats.
– Motivasjonen for læring må være noe annet enn at folk skal i arbeid. Det er flere trinn som må forseres for mange før de er klare til å få seg en plass i arbeidslivet. I kursene Ull på norsk og Manus på norsk blir deltakerne en del av lokalsamfunnet. Da blir veien til arbeid kortere, uttalte Kjærsti Gangsø som er leder i Studieforbundet kultur og tradisjon.
- Ikke alle organisasjoner har pedagogisk kapasitet til å sette opp kurs i basiskompetanse. Hvordan kan de samarbeide med aktører som har disse ressursene? Hvordan kan vi samarbeide om rekruttering? Ingen når alle, derfor må vi jobbe sammen! fastslo VOFOs generalsekretær Gro Holstad da hun avsluttet seminaret. - Jeg håper at dere lar dere inspirere, og at noen av dere kanskje også tenker: Dette bør min organisasjon også drive med, oppfordret hun.
Stortingspresident Olemic Thommessen åpnet Arendalsuka. Han beskrev den som noe av et paradoks i en tid av digitale kommunikasjonsverktøy og uttalte særinteresser. Men han utvidet perspektivet:
- Jeg tror det handler om at Arendalsuka treffer behovet for å fornye demokratiet, samtidig som den tar vare på noe av det beste og viktigste fra våre tradisjonelle arenaer: det å møtes ansikt til ansikt med mennesker fra forskjellige sektorer og med ulike erfaringer, ståsteder og mål.
Slik kunne vi også beskrive bredden av opplæringsaktiviteter som foregår i frivillige organisasjoner hver eneste dag over hele landet. Det var også hensikten med VOFOs lunsjseminar.