På VOFO-seminaret møttes forskning, politikk, arbeidsliv og studieforbund til paneldebatt for å diskutere hva vi må lære ettersom automatiseringen tar over arbeidsoppgaver på jobben. Hva slags kompetanser blir viktige, hvordan skal vi samvirke med maskiner, hva blir viktig i kompetansepolitikken, hvordan skal folk bli i stand til å mestre krav til ny kompetanse og store endringer? .. og hvilken plass har folkeopplysningen i dette landskapet?
- Vi har sagt i hundre år at vi står overfor store endringer. Nå handler det om voldsomme endringer som krever omfattende grep i kompetansepolitikken, innledet områdedirektør Jesper Werdelin Simonsen i Norges Forskningsråd. - Noen vil miste jobben, bransjer blir borte, men det har alltid vært slik. Det blir viktig å ta teknologien i bruk, høste gevinster, sikre at vi ikke faller av, men samtidig tar vare på de som faller utenfor. Vi må se oss i sammenheng med globale utfordringer og bli bedre på å ta forskningen vi produserer i bruk raskere. Det blir viktig å forstå hvordan utdanningssystemet fungerer i lys av dagens behov og morgendagens utfordringer, fremhevet han.
Hva er kompetanse?
Kompetanse defineres som summen av kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger. Førstesekretær Julie Lødrup i LO og seniorrådgiver Tormod Skjerve i Virke var begge opptatt av å diskutere hva vi mener med kompetanse. - Hvordan verdsettes kompetansen som utvikles i arbeidslivet, den tause kompetansen som ikke er dokumentert? Vi snakker om balansekunst når vi skal mestre forholdet mellom menneske og maskin, mente Skjerve.
- Det viktigste er å kunne skille mellom hva som kan utvikles gjennom utdanning, hva som kan fremskaffes gjennom rekruttering og den kompetansen man kontinuerlig må videreutvikle i arbeidslivet, fortsatte han. - Hvilken rolle skal hver av disse spille? Han etterlyste større tydelighet i diskusjoner om kompetansepolitikk. - I dag besvares alt med utdanningsbehov. Men dette er ikke utdanningssystemets ansvar alene. Arbeidslivet tar et stort ansvar og skal fortsette med det. Dere som tilbyr kurs i sivilsamfunnet tar et stadig større ansvar gjennom studieforbundene. Først når dette virker samme, snakker vi om en helhetlig kompetansepolitikk, fastslo han.
- Grovt sett er det to kompetanser vi trenger mer av. Det ene er grunnleggende ferdigheter som også inkluderer samarbeidsevner og sosiale ferdigheter som fremmer fleksibilitet. Men vi trenger fortsatt fagkompetanse og kunnskap om hva man gjør på den konkrete jobben. Vi etterlyser mer koordinert syn på kompetanse, f.eks. i form av bransjekompetanse. Vi må konkretisere forventningsnivå, hva som kreves i konkrete jobber, sa Julie Lødrup.
Matteus-effekten innebærer at de som har mye utdanning er mer motiverte og søker mer utdanning og læring. - Vi må gjøre det lettere å bygge ny kompetanse for de som ikke selv søker opplæring. Vi må endre regler, kanskje endre vilkår i lånekassen for nødvendig videreutdanning, mente hun.
Vofos generalsekretær Gro Holstad var moderator for debatten. - Hva tenker du om vår læringsarena i dette bildet? spurte hun daglig leder Kjærsti Gangsø i Studieforbundet kultur og tradisjon.
- Oxford Research-rapporten om studieforbund viste at 9 av 10 kursdeltakere uttalte at opplæringa var nyttig for dem, at de ville anbefale den til andre og at de selv ville lære mer. Det sier noe om faglig relevans og betydningen av læringslyst, fastslo Kjærsti. - Det er viktig for oss og her har studieforbundene en rolle. Folk søker å lære om det de er interessert i. Skal vi oppnå å bli en lærende befolkning, må det oppleves som lystbetont å lære noe nytt, uttalte hun.
Er kompetansepolitikken rigget?
Mathilde Tybring-Gjedde sitter i Stortingets utdanningskomité for Høyre. Også hun påpekte behovet for å se samfunnsliv og arbeidsliv i helhet og sammenheng. - Vi trenger mer praksisrettet utdanning, bedre etter- og videreutdanning, og bedre samarbeid mellom for eksempel UH-sektoren og fagskoler, påpekte hun. - Realkompetansevurdering og tilbud om modulopplæring er også viktig. Vi må bygge på det folk kan og supplere i korte, fleksible løp på det de ikke kan, blant annet innen digitale ferdigheter. Under marsjen må vi tørre å dumme oss ut, lære å konsentrere oss og utvikle læringslysten, understreket hun.
Martin Henriksen, sitter i samme komité for Arbeiderpartiet. - Vi er absolutt ikke godt nok rigget, slo han fast. - Den norske modellen med samarbeid, tillit, medvirkning, avtaler er grunnleggende. Et år etter at den nasjonale kompetansepolitikken ble presentert burde vi ha kommet lenger med forpliktende avtaler. Det er fremdeles uavklart hvem som skal betale. Vi har sett kutt i tilskudd til studieforbund år etter år. Det er en dårlig idé framfor å diskutere roller og forventninger, sa han.
Prioritering i dialog
- Punktene i strategien må konkretiseres i samarbeid mellom partene. Samtidig må vi sikre avtaler med utdanningsinstitusjonene så tilbudene er der, vi må etablere insentiver til arbeidsgivere, og trenger finansieringsordninger for å sørge for at kompetanseheving blir et tilbud for alle.
- De som er mest for å komme i utenforskap må få et særlig tilbud, men alle vil trenge kompetansepåfyll i fremtida. Da må strategien innrettes for det, understreket han.
- Alle snakker om at vi trenger et fungerende arbeid sliv, men vi trenger også et fungerende samfunnsliv, påpekte Kjærsti Gangsø. Det handler om kor, korps, folkedans, husflid...dette må vi også lære, ellers blir vi en fattig nasjon.
- Frivilligheten er viktig for å skape sterke sivilsamfunn. En ting er støtte til studieforbundene og frivillige organisasjoner. Mange deltakere har anledning til å betale selv, vi må prioritere de som faller utenfor. Men det må skje på frivillighetens og studieforbundenes premisser og i dialog med dem. Det handler om ikke å rive ned det som fungerer, fastlo Tybring-Gjedde.
Moderator Gro Holstad tok imot invitasjoner til bedre dialog og kontakt med forskning og politikk. - Vi jobber også med hvordan å bygge bro mellom arbeidsliv og samfunnsliv, hvordan å bidra til faglig og personlig utvikling for hele mennesker. Framover blir det enda viktigere å utnytte styrken i våre respektive sektorer, konkluderte hun.